Hele ti prosent av innvandrerne står uten jobb. Blant etniske nordmenn er arbeidsledigheten på bare fire prosent. – Vi har omtrent seks ganger så mange innvandrere som er i arbeid, enn som er arbeidsledige, sier Østby.
I forrige utgave av Utrop ble det publisert et utdrag fra Østbys undersøkelse ” Innvandrere i Norge – hvem er de, og hvordan går det med dem? ” Det var flere som reagerte på artikkelen fordi de fikk inntrykk av at halvparten av innvandrerne er arbeidsledige, som jo er noe helt annet enn å ikke være i arbeid. Lars Østby kommenterer denne feiltolkningen og presiserer samtidig en del viktige opplysninger i forbindelse med det som er nevnt ovenfor.
Ikke 50 prosent ledighet
– Det er et feilaktig bilde som fester seg at det ikke er mulig for innvandrere å få jobb i Norge, og det er uriktig å si at halvparten av innvandrerne er arbeidsledige. Arbeidsledig betyr her at en er i Arbeidsdirektoratets register over de som er helt uten arbeid, og som melder seg ledig for å skaffe seg et.
– Blant de uten arbeid er det kanskje et sted mellom 25 og 35 prosent som ikke er i arbeid fordi de er under utdanning, har nådd pensjonsalderen, er uføretrygdet eller hjemmeværende. Den delen av innvandrere som ikke er i arbeid, må ikke oppfattes som arbeidsledige. Det er ikke sant at alt går galt med innvandrere i Norge, og det blir feil å si at det er 50 prosent arbeidsledighet blant innvandrere, understreker Østby.
Verst for afrikanske innvandrere
Forskeren sier at arbeidsledigheten varierer veldig mye mellom ulike grupper av innvandrere – fra nordiske innvandrere med 4,8 prosent ledighet til innvandrere fra Afrika med 19 prosent arbeidsledige. Best går det med tyske, nederlandske og nordiske innvandrere. Arbeidsledigheten blant innvandrere med afrikansk bakgrunn er verst, men det er også store forskjeller innenfor denne gruppa. I undersøkelsen har Lars Østby sett nærmere på innvandrere fra 206 forskjellige land.
Konklusjonen er at arbeidsledigheten varierer mye. Det er 6 prosent arbeidsledige innvandrere fra India og 7 prosent fra Kina. Tallet for pakistanske innvandrere er 11 prosent, mens det varierer mellom 4 og 8 prosent når det gjelder mennesker med bakgrunn fra Øst-Europa (Ungarn, Polen, Latvia), 13 prosent av innvandrerne fra Russland står uten arbeid. Videre følger mennesker med bakgrunn fra Sri-Lanka, Vietnam og Marokko med 15 prosents arbeidsledighet. 14 prosent av de med bakgrunn fra Iran er uten arbeid, mens tilsvarende tall for Irak er 25 prosent. Innvandrerbefolkningen fra afrikanske land har det dårligst på arbeidsmarkedet. Det er 15 prosent arbeidsledige fra Etiopia, 11 prosent fra Ghana, 17 prosent fra Gambia og hele 33 prosent fra Somalia.
– Somaliere er en stor nyankommen gruppe, og de må ha mer tid på seg til å bli kjent med det norske samfunnet, som vel er så forskjellig fra Somalia som det går an å bli. Det norske samfunnet er gjennomregulert, vi har mange dokumenter som utstedes i for eksempel som kompetansebevis. Men slik er det ikke i Somalia. Derfor må somaliere først forstå hvordan det norske samfunnet fungerer, de må lære norsk språk og norske “koder”. De må ha mer tid til å integreres, mener Østby.
Østby mener at hovedgrunnen til at blant annet somaliere og irakere har stor arbeidsledighet, er at de har bodd i landet så kort tid. 62 prosent av de med bakgrunn fra Somalia og 75 prosent av dem som kommer fra Irak, har bodd mindre enn fem år i Norge. Jo ferskere innvandrere, jo mer problemer har de på arbeidsmarkedet. De er i ferd med å etablere seg i Norge og å lære seg norsk. Etter at den enkelte person har bodd en stund i Norge, øker sannsynligheten for å bli sysselsatt.
Lærer norsk i arbeidslivet
Selv om mange innvandrerne med høyere utdannelse fra nesten alle ikke-vestlige land mener de har store problemer med å få en jobb i Norge som tilsvarer deres utdannelse, kompetanse og kvalifikasjoner, konkluderer Statistisk sentralbyrå med at det bare er 10 prosent av innvandrerne som er arbeidsledige.
– Mange innvandrere er sysselsatte på lavere kompetansenivå enn etniske nordmenn. Statistisk sentralbyrå har for lite statistikk om samsvar mellom hva slags jobb og hva slags utdannelse innvandrere har. Godt kvalifiserte innvandrere får ofte jobber under deres kvalifiseringsnivå. Men å være arbeidsledig er et større problem enn ikke å ha en jobb som tilsvarer utdannelse og kompetanse.
Det kan ofte være bedre å jobbe under ens kompetansenivå enn å være helt uten jobb. Å være i jobb, uansett jobbtype, er kanskje den beste måten å lære norsk på, og en god mulighet for innvandrere til å bli sett av norske arbeidsgivere. Man kan selv vise hvor flink man er og markedsføre sin kompetanse. Det er helt vanlig på det norske arbeidsmarkedet å få jobb via kjennskap med arbeidsgiveren. En god attest fra arbeidsgiveren kan øke sjansen om å få en bedre jobb i fremtiden, mener Østby.
Han synes også at både innvandrere og andre må innse at det tar ganske lang tid før innvandrerne kommer i arbeid. Kanskje ikke alle innvandrere kommer i arbeid i det hele tatt. Traumer og posttraumatiske tilstander som mange innvandrere med flyktningbakgrunn har, kan være en grunn til at de ikke kan komme i arbeid, og at andelen sysselsatte kanskje aldri kommer opp på gjennomsnittet til etniske nordmenn.
