- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Det hele begynte med å sile ut såkalte grunnløse asylsøkere. Det ble antatt at asylsøkere, særlig fra Øst-Europa, var grunnløse. Dermed ble de puttet i denne kategorien. For å begrense asylstrømmen fra Øst-Europa ble det holdt informasjonskampanjer i de aktuelle landene. I tillegg ble 48-timers regelen introdusert. Den gikk ut på at asylsøkere fikk lynkjapp behandling. En søknad skulle være ferdigbehandlet i løpet av 48 timer. Norge fikk delta i EURODAC-samarbeidet som effektiviserte bruken av Dublin-konvensjonen.
Beskyttelse av asylinstituttet var i denne sammenheng et sentralt argument fra kommunalminister Erna Solberg. Det er de som har krav på beskyttelse som skal få opphold, de andre skal ikke få utnytte systemet i Norge.
Resultatet ble en kraftig reduksjon i antall asylsøknader sammenlignet med året før. Selv om pågangen av asylsøkere fra de såkalte ”trygge” landene ble redusert, hadde systemet i Norge problemer med å fange opp de forfulgte fra disse trygge landene. Tsjekkia ble for eksempel kategorisert som trygg, og søkere derfra fikk behandlet søknaden i løpet av 48 timer. De fleste fikk avslag. Sigøynere fra Tsjekkia er en diskriminert og forfulgt gruppe, men fordi Tsjekkia var et såkalt trygt land, ble også sigøynerne sendt tilbake.
13 etiopiske flyktninger sultestreiket utenfor Oslo domkirke i slutten av oktober. De hadde fått endelig avslag på søknadene og derfor mistet botilbudet på asylmottaket. Et av kommunalministerens innstramningstiltak var å nekte asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden å bo på asylmottak. Det ser ut til at innstramninger som var ment å redusere grunnløse asylsøknader, også rammer uskyldige.
Etiopiere hadde mistet botilbudet på asylmottak og derfor hadde de ikke noe sted å bo. De har bodd på gata, levd av å pante flasker og spist mat fra søpla. De ble fordelt på forskjellige sosialkontorer i Oslo i forhold til sin fødselsdato, og fikk tak over hodet et par dager før de ble kastet ut igjen på gata, fordi det manglet vedtak fra sosialkontorene.
I sosialtjenesteloven § 4-5 heter det at : ”Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.” I sitt brev presiserer Arbeids- og sosialdepartementet at ”dette innebærer at ingen skal sulte eller fryse, og at sosialtjenesten må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold. Dette er ikke loven eller forskriften, men følger av ulovfestede betraktninger om å hjelpe mennesker i nød”.
Allikevel er de etiopiske flyktningene nektet sosialhjelp og blitt kasteballer mellom forskjellige instanser. Administrasjons- og sosialdepartementet, Kommunaldepartementet og Byrådet har alle vært uklare i hva slags hjelp som skal gis asylsøkerne på gata. Her må Kommunaldepartementet komme sterkere på banen og koordinere hvordan situasjonen skal håndteres. Det er trist og tragisk at personer som søker om beskyttelse i Norge ender opp som kasteballer mellom forskjellige instanser.
