Etter fire dagers opphold i Oslo domkirke i slutten av oktober, ble flyktningene transportert til Fredensborg bosenter, der de i første omgang fikk være til 1. november.
Med en lapp med adresser til forskjellige sosialkontorer i Oslo stukket i lomma, ble de 13 etiopiske flyktningene sendt på dør fra senteret for bostedsløse.
– Vi er ikke kjent i byen og visste ikke veien, derfor tok det hele tre dager for noen av oss å finne fram til de ukjente adressene, forteller Moluken Debele fra Etiopia (37)
– Vi fikk ikke penger til buss, t-bane eller trikk. Det tok 3 dager før jeg fant Nordstrand sosialkontor. Ingen hjalp oss med å skrive søknader eller fortalte hvordan skjemaene for å søke sosialhjelp skulle fylles ut.
– Vi fikk ikke heller tilbud om å ha med tolk som snakker morsmålet vårt. På sosialkontoret sa jeg at jeg verken forstår norsk eller visste hva jeg skulle skrive i søknaden, men svaret jeg fikk var at sosialkontoret fikset alt selv. Hvordan kan de fikse dette uten å forstå hva jeg sier? forteller en fortvilet Moluken Debele.
Samlet tomflasker
Moluken Debele fikk beskjed på sosialkontoret om at han måtte kontakte IOM (Internasjonal organisasjon for migrasjon) og søke om deltagelse i IOMs returprogram for å reise tilbake til Etiopia.
Til slutt fikk etiopieren 300 kroner for fem dager fra Nordstrand sosialkontor og beskjed om at dersom han ikke henvender seg til IOM og registrerer seg der, får han ikke lenger hjelp fra sosialkontoret.
Fikk ikke hjelp
Yalew Tasale (33) fikk ikke hjelp fra sosialkontoret i det hele tatt. Da han oppsøkte Gamle Oslo sosialkontor fylte en dame ut noen skjemaer for ham.
– Jeg kan veldig lite engelsk og jeg forstår ikke hva hun har skrevet. Hun tok søknaden og vi avtalte et møte. Men etterpå ringte hun til meg og sa jeg ikke hadde lov til å komme dit mer, så jeg fikk ikke ingen penger, forteller han.
Regelverket
Etter Lov om sosiale tjenester har sosialkontorer plikt til å sørge for grunnleggende livsbetingelser for dem som ikke kan klare seg selv. I årsrapporten fra Senter mot etnisk diskriminering (SMED) fra august 2004 står følgende:
” Etter sosialtjenesteloven har personer som ikke lenger har et tilbud om opphold i mottak rett til tak over hodet etter sosialtjenesteloven § 4-5 der det heter: ”Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv ”
4. oktober sendte Arbeids-og sosialdepartementet et brev til alle landets kommuner hvor det blant annet sto følgende:
” Det er i oppslag i media den senere tid kommet fram at det er usikkerhet i sosialtjenesten i forhold til hvordan man skal behandle henvendelser om sosialhjelp fra personer uten lovlig opphold. Særlig har oppmerksomheten vært rettet mot situasjonen til personer som har mistet botilbud i asylmottak etter endelig avslag på søknad om asyl, og deres rett til nødhjelp.
Sosialdepartementet vil derfor redegjøre kort for gjeldende regelverk for sosialtjenesten på dette område, jf. Brev fra Sosial- og helsedirektoratet av 19.12.2003.
I dette brevet står det:
Samfunnet som sådan har imidlertid et generelt avslag for å yte akutt livsnødvendig hjelp i en nødssituasjon. Dette følger av alminnelige nødrettsbetraktninger. Dette innebærer at en person kan ha krav på en form av sosiale tjenester i spesielle, akutte situasjoner uavhengig av oppholdets lovlighet”.
I brevet fra Arbeids- og sosialdepartementet presiseres det at ”dette innebærer at ingen skal sulte eller fryse, og at sosialtjenesten må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold. Dette er ikke loven eller forskriften, men følger av ulovfestede betraktninger om å hjelpe mennesker i nød.”
Bortfall av botilbud i asylmottak
Etiopisk Ifto Olana Tarfa (26) fikk endelig avslag på asylsøknaden og er en av de etiopiske flyktningene som ikke fikk mulighet til å bo i domkirken eller på Fredensborg bosenter, selv om hun mistet tilbud hun hadde på Birkelid asylmottak.
Etter at hun hadde sovet på gata i Oslo, ringte hun til asylmottaket og fikk beskjed om at hun kan komme tilbake og bo på der.
I et brev hun fikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI) 03.09.2003 står det at fordi hun ikke hadde reist innen utreisefristen politiet hadde satt, ville hun miste plassen på asylmottaket.
Videre står det følgende : ”Vi ber deg om å forlate mottaket innen to uker etter at du har mottatt dette brevet. Hvis du ikke forlater mottaket, vil det være namsmyndighetens ansvar å gjennomføre utflytningen, eventuelt med bistand fra politiet. Etter denne fristen vil du også miste alle økonomiske ytelser”.
Det er uklart hvordan Ifto Olana Tarfa kunne komme tilbake til asylmottaket.
Leder av Birkelid asylmottak, Birgith Ness, sier hun ikke kan uttale seg om enkeltpersoner. Men på generelt grunnlag forteller hun at UDI i noen tilfeller har trukket tilbake vedtak om bortfall av botilbud på asylmottak.
Ifto Olana Tarfa sa til Utrop at hun ikke fått noe brev verken fra UDI eller asylmottaket, og at hun ikke kjente til at myndighetene skulle ha gitt henne en ny sjanse til å bo på mottaket. Hun trodde personen som innkalte henne tilbake gjorde det fordi vedkommende ønsket å være snill.
Tarfa er en av mange flyktninger som har mistet botilbudet på asylmottak. I flere brev fra UDI til asylsøkere står det at ”avgjørelsen om bortfall av botilbud ikke kan påklages”.
Brev fra Erna
I et brev fra Kommunal-og regionaldepartementet sendt alle landets kommuner 13.10.2004, underskrevet av kommunalminister Erna Solberg, står følgende:
”Jeg er opptatt av å beskytte asylinstituttet. For å underbygge plikten til å forlate Norge, gjelder det derfor fra 1. januar 2004 en ordning der personer med endelig avslag på asylsøknaden må forlate mottaket etter utreisefristen. Barnefamilier og enslige mindreårige med endelig avslag på asylsøknaden er unntatt fra denne ordningen. De som velger å samarbeide med IOM om akseptert retur til hjemlandet på en aktiv og troverdig måte, får også bo i asylmottaket frem til utreisen. Også personer med endelig avslag på asylsøknaden som bor utenfor asylmottak og som ikke kan forsørge seg selv, kan få flytte tilbake til mottak, under forutsetning av at de samarbeider med IOM om retur.
Personer med endelig avslag på asylsøknaden har ikke rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, på tilsvarende måte som andre personer som ikke har lovlig opphold i Norge.
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har samtidig i brev til kommunene av 4. oktober 2004 presisert at ingen skal sulte eller fryse i hjel, og at sosialtjenesten må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold.
Personer med endelig avslag på asylsøknad kan delta i IOMs returprogram, og gjennom dette få botilbud i asylmottak.”
