Skjult vold og overgrep mot kvinner i asylmottak er et problem. Manglende informasjon om voldsutsatte kvinners rettigheter fører til at mange kvinner ikke tør anmelde overgrep.
Dette gjør Asylprosjektet noe med. Prosjektet er et samarbeid mellom JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Juss-Buss, Jusshjelpa i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen.
Asylprosjektet reiser ut til mottak og holder møter, ett for kvinner og ett for menn. Her gir de informasjon om lover og regler i Norge, og hvilke rettigheter kvinner som blir utsatt for vold har. De holder også møter for de ansatte om hvordan de kan håndtere og forebygge vold og seksuelle overgrep.
– Vi gir dem den informasjonen de fortjener og har krav på. Det er viktig å snakke om vold og overgrep slik at vi får mer åpenhet rundt temaet, sier Søyseth. Hun mener større åpenhet vil virke forebyggende.
Det handler om å bli sett
Lederne for Asylprosjektet synes disse møtene er svært viktige. – Det er viktig å bli sett av resten av samfunnet, det vil si av andre nordmenn enn dem som jobber på mottaket, sier Janne Kaasin.
Leder for Veumallèen Asylmottak i Fredrikstad er enig i dette. – Det handler om å bli sett, sier Per Bertelsen. Han støtter en gjeninnføring av norskundervisningen og mener en slik mulighet til å bli sett vil minske sjansen for vold og psykiske problemer. Videre sier Bertelsen at beboerne blir frustrert av å vente, spesielt når de lever under så enkle forhold. Asylsøkernes midlertidige hjem i opptil flere år, er rom som er så enkle og små at Bertelsen sammenlikner dem med en innelugar på danskebåten.
Norskundervisning er viktig
Veien mot et norsk statsborgerskap er lang for beboerne i asylmottak. De venter og venter, i gjennomsnitt bortimot to år. Den 21. oktober skrev Dagsavisen at oppholdet på asylmottak fører til psykiske problemer hos asylsøkere.
Etter at tilbudet om norskundervisning ble fjernet, er asylsøkerne blitt mer passive, melder Dagsavisen. Resultatet er en voksende følelse av avmakt.
– Jeg tror jeg forstår situasjonen deres, uttaler Carl I. Hagen. Allikevel sier han et bestemt nei til norskundervisning. Hagen mener det er best å ikke lære seg norsk, slik at skuffelsen ikke blir enda større dersom de får avslag på asylsøknaden.
Per Bertelsen mener derimot at norskundervisning er viktig. Han sier kompetanse er av stor verdi uansett utfall på søknaden, fordi asylsøkere da også har en bedre sjanse til å klare seg ved retur.
Tove Smaaland støtter også gjeninnføring av norskundervisning.
– Kunnskap er aldri tung å bære, sier lederen av Krisesenter-sekretariatet.
– Det å ha et tilbud – noe å gå til – demper følelsen av avmakt, sier Ingvild Søyseth. Et annet problem med den manglende norskundervisningen er trøbbel på arbeidsmarkedet. Søyseth forteller om en innvandrer i asyl som hadde fått innvilget arbeidstillatelse, men ikke kunne norsk og dermed heller ikke fikk seg jobb.
– Mange innvandrere fra en annen kultur knytter egen identitet opp mot det å kunne forsørge familien. Det blir en ond sirkel og tiltak blir drept, sier Søyseth.
Kristin Antun sier denne følelsen av avmakt kan føre til vold i nære relasjoner. Hun er en av forfatterne bak rapporten ”Avmakt og mestring”, utarbeidet av Humanistisk Prosjektsemester ved Universitetet i Oslo.
Norsk Folkehjelp har krevd norskundervisningen gjeninnført. Et felles språk vil blant annet gjøre livet lettere for både de ansatte og beboerne på asylmottak, mener de. På Veumallèen asylmottak bor det for eksempel asylsøkere fra 14 forskjellige land. Ifølge Norsk Folkehjelp vil manglende norskundervisning også føre til at integreringsprosessen forsinkes.
Forebygging av vold og overgrep
Ved siden av gjeninnføring av norskundervisningen peker Kristin Antun på en del andre ting som må bedres for å forebygge vold og overgrep. Hun sier at enten må behandlingstiden kortes ned, eller så må asylmottakene bli egnet for å ha folk boende over lengre tid. Tilbakemelding og løpende informasjon underveis vil bidra til større følelse av mestring, og dermed være med på å forebygge vold. Separate toalett og kvinnerom vil bety større trygghet for kvinner i asylmottak. Antun mener også at flere ansatte vil kunne gi asylsøkerne mer ”normal sosial omgang”.
FAKTA
Hvordan forebygge vold og seksuelle overgrep i asylmottak
– Gjeninnfør norskundervisningen
– Saksbehandlingstiden må kortes ned.
– UDI må bli flinkere til å gi tilbakemelding og informasjon om saksbehandlingen underveis.
– Standarden på asylmottak må forbedres.
– Separate toalett og egne kvinnerom.
– Flere ansatte slik at asylsøkerne får mulighet til sosial omgang med nordmenn.
FAKTA
Asylprosjektet
– Et samarbeid mellom JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Juss-Buss, Jusshjelpa i Midt-Norge, og Jussformidlingen i Bergen.
– Et rettshjelptiltak som forsøker å bedre likestillingen i asylmottak.
– Reiser ut til asylmottak og opplyser om hvordan en kan håndtere og forebygge vold og seksuelle overgrep. De gir også informasjon om lover og regler i Norge, og hvilke rettigheter kvinner som blir utsatt for vold har.
– Gjør den jobben som egentlig er myndighetenes oppgave.
