Din kjærlighet får meg til å danse

Teksten til sangen ble skrevet av poeten Baba Bullhe Shah. I sin framvisning av denne sangen fremkaller Faiz Ali Faiz kroppen og sjel i bevegelse av en kvinne som er tapt i lidenskap.

I sufi lyrikk og spesielt i det Indiske sub-kontinentet er den erotiske dimensjonen av hengivenhet og dets feminitet en del av det hellige uttrykket. Selv om den erotiske dimensjonen er uttrykt gjennom ikonografi i hinduismen, er den ikke tillatt i islam. Men denne erotikken kan allikevel leses mellom linjene i diktene.

– Tekstene til denne sangen går helt tilbake til 1700-tallet. Jeg synger denne sangen på mitt siste album som faktisk heter det samme: ” Your love makes me dance”. Opprinnelig skrev Baba Bullhe Shah denne poesien til sin egen spirituelle veiledning. Men hvordan sangen skal tolkes er opp til den enkelte lytter. Noen ganger skrev poetene til sine elskede, andre ganger til sin gud. Uansett er budskapet kjærlighet, og så blir det opp til den enkelte å tolke denne kjærligheten i sin egen retning, sier Faiz Ali Faiz.

Han ble introdusert til denne musikktradisjonen i en alder av sju år, og har opptrådt siden 1978. I dag anses han som en av de store stjernene innen denne musikksjangeren, og tilhører den sjuende generasjons qawwali- musikere.
– Jeg synger qawwali i punjabi stil. Det er samme stilen som Nusrat Fateh Ali Khan sang på, sier han, og forteller at Nusrat Fateh Ali Khan har vært hans store inspirasjonskilde. Faiz Ali Faiz beskriver Qawwali musikken som sufismens eller mystikernes budskap om fred, kjærlighet og forening av ulike folkeslag. Den oppstod i India og trekker seg helt tilbake til 1300-tallet. I dag har denne musikktypen en sentral plass i både India og Pakistan. Det var gjennom Nusrat Fateh Ali Khan at denne musikkstilen ble folkeliggjort og nådde ut til et bredere publikum, inkludert Vesten.

– Legenden sier at den første qawwal var en døvstum mann som ved et mirakel ble kurert av en sufihelgen. Senere ble han disippel av en berømt persisk musiker og poet, Amir Khusrau, som kom til India i det 14. århundre, forteller Faiz Ali Faiz.

Qawwalien synges alltid i en gruppe. I en typisk Qawwali musikkforestilling er det ni sangere på scenen. Det er en hovedsanger som assisteres med to til tre av de beste sangerne. Resterende fem tilhører koret. Deres oppgave er å styrke sangene, med gjentakelse av versene og med klappende hender. Sangene improviseres underveis, og gjennom gjentakelse av ulike vers skal lytterne oppnå en dypere forståelse av tekstene.

Det er ikke mange instrumenter denne musikkstilen benytter seg av. Ved hjelp av Harmonium (et instrument som er en symbiose mellom trekkspill og piano), Tabla og Dhol (et par trommelignende instrument, den ene er smalere og mindre enn den andre). En sang kan variere alt fra 15 minutter og til en time.

Tekstene i qawwali- musikken henter inspirasjon fra arabiske islamske tekster eller poesi fra Persia. Det er også dikt fra de store sufi-mestrene. Mange av tekstene priser Mohammed eller Ali, andre er kjærlighetsdikt hvor det guddommelige blir transformert til det sensuelle.

Enkelte retninger hevder også at qawwali- tekstene har hentet inspirasjonen til mange av sine tekster fra Zarathoustraen i Iran, og ikke fra sufismen.