Med 51 prosent av stemmene vant George W. Bush over konkurrenten John Kerry. Og dagen etter valget var den gjenvalgte presidenten og regjeringen i gang. Nå starter arbeidet med å innfri valgkampløftene.
Mexico, Argentina, Brasil, Nicaragua og Colombia var blant de første landene som sendte sine gratulasjoner til presidenten.
Mens den nicaraguanske presidenten, Enrique Bolaños, var lettet over at den kommersielle handelen, DR-Cafta, mellom USA, Mellom-Amerika og Den Dominikanske Republikk, var reddet med Bushs seier, ble president Hugo Chavez, i Venezuela nødt til å ønske en forbedring i de vanskelige forholdene mellom USA og Venezuela.
Brasil og Argentina, som alltid har stilt seg skeptisk til et felles økonomisk prosjekt direkte med USA, og i stedet arbeidet for en regional integrasjon som motvekt til amerikansk økonomisk dominans, har de denne gangen sett med blide øyne på at Bush skal styre i fire nye år.
I gratulasjonen til Bush sa den brasilianske presidenten, Do Silva, at han stoler på at den tosidige forbindelsen mellom Brasil og USA vil bli styrket. Argentina på sin side ville derimot ikke sette seg i et dårlig lys gjennom å bekrefte at landet har hatt det bra med Bush.
Bushs løfter
Presidenten lovte amerikanerne fortsatt kamp mot terror, innføring av demokratier i Irak og Afghanistan, mer skattelettele og enklere skatteregler, økt standard i offentlige skoler og «å opprettholde våre dypeste verdier på familie og tro» .
– Jeg skal knuse Cuba, forby homofile ekteskap og abort, sa han selv. Bushs moralske holdninger ga ham seieren.
Presidenten har dessuten lovet å bedre etterretningstjenestene, halvere det rekordstore budsjettunderskuddet på 413 milliarder dollar, forby homofile ekteskap og gjøre abort vanskeligere.
På det amerikanske kontinent har Bush allerede lovet sin kollega, den meksikanske presidenten Vicente Fox, at denne gangen skal han legge stor vekt på forholdet mellom Washington og Mexico.
I en telefonsamtale som varte i fem minutter sa Bush at han er interessert i å bringe Mexico og resten av de landene i Latin- Amerika nærmere USA informerte ordfører for den meksikanske regjeringen, Ruben Aguilar, på en pressekonferanse. Det skriver La Nación i San José, Costa Rica.
– Dette kan være en uforpliktende uttalelse i diplomatisk sammenheng, mener Ole Moen, førsteamanuensis og spesialist i USAs utenrikspolitikk ved Institutt for Britiske- amerikanske studier ved Universitetet Oslo.
Han mener Bush ikke har en definert, spesifikk politikk overfor det latinamerikanske området, fordi det ikke er interessant for USA.
Dette kan bety at forholdet mellom USA og resten av kontinentet ikke var vesentlig i det amerikanske valget. Og da lurer vi på hvordan Bush har tenkt å bringe oss nær?
Latin-Amerika neste mål?
Er Latin-Amerika neste offer for Bush sine moralske bomber? Skal vi i Latin-Amerika begynne å heve det amerikanske flagget i stedet for vårt eget, for å signalisere at vi er med på spillet? Skal vi forsette å lukke øyne foran Guantanamos fanger og deres situasjon?
Som vi vet, fangene i den amerikanske leiren på Cuba er verken siktet, tiltalt eller dømt. Var det ikke terrorisme rundt i hele verden Bush lovet å bekjempe?
Heldigvis er Latin-Amerika betraktet som det kontinentet som er minst infisert av islam. Dermed skulle vi være forskånet fra å være det neste området som blir invadert av amerikanske militær styrker.
En ting er imidlertid klart; vi på det amerikanske kontinent har støtte fra verdensherskeren i kampen mot lokale opprører. Dessuten kan vi med sikkerhet slå fast at Bush ikke vil gå tilbake på restriksjonene USA har overfor Cuba. Med dette skal Bush sannsynligvis styrke sin posisjon og de tradisjonelle rollen USA har på kontinentet.
Interessen har avtatt
Allikevel mener Einar Berntzen, professor i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen og ekspert på Latin-Amerika, at interessen relativt sett har avtatt og at Latin-Amerika spiller mindre rolle for USA.
– Dette kan være positiv på en måte. For tiden har USA sin oppmerksomhet i andre deler av verden og vil fokusere mot å lage nye allianser for å bekjempe internasjonal terrorisme, mener han.
– Hva er den konkrete årsaken til ekspertene mener at USA ikke ser på Latin-Amerika med stor interesse?
– USA har alltid interesse av å ha kontroll med hva som skjer, både politisk og økonomisk i Latin-Amerika. Men alt har forandret seg etter kommunismen falt og den kalde krigen tok slutt. For tiden er første prioritet eller det primære mål med Latin-Amerika økonomisk.
En integrasjon av Merko Sur i en felles frihandelsavtale, samt regionale frihandelsavtaler med Mellom-Amerika, er viktig for USA, sier Berntzen.
Bushs tre strategiske hovedmålsettinger i sikkerhetspolitikken – kampen mot terrorisme, modernisering av forsvaret og kontroll over utenlandske oljereserver – er ett strategisk mål som blir vanskelig å analysere hver for seg, mener ekspertene.
I en rapport fra National Energy Policy Development Group i 2001 finnes en strategi for hvordan USA kan imøtekomme de økende behovene for olje de neste 25 årene.
Derfor anbefaler rapporten Det hvite hus å gjøre økt oljeimporten til ”førsteprioritet i handels- og utenrikspolitikken”
Videre anbefales det å øke oljeimporten fra Latin-Amerika (Colombia, Mexico og Venezuela).
Under påskudd av å bekjempe lokale geriljastyrker i Colombia, samt korrupsjon i resten av Latin- Amerika har USA fortsatt stor innflytelse i området. Gjennom hele 1990-tallet var Colombia den ledende mottakeren av amerikansk militærhjelp i området.
– Har Latin-Amerika mulighet til å bli interessant for Europa og resten av verden i løpet av nærmeste fremtid?
– Det er mulig det, men det blir en lang og vanskelig prosess. Kampen mot korrupsjonen er et faktum og utviklingen går i positiv retning. Allikevel er det vanskelig å spå, men i prinsippet skal kunne la seg gjøre, men først må det gjennomføres reformer og disse må være vellykkede. Det er viktig å si at uansett hvilket parti eller president som ble valgt, hadde ikke USA forandre sin rolle i Latin-Amerika, fastslår Einar Berntzen.
