- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh er avskyelig, og det å ta eksplisitt avstand fra voldelige handlinger er også et signal om at slike handlinger ikke aksepteres, uansett grunn.
Drapet kan på ingen måte forsvares eller forstås uansett hvor mye provokasjon det måtte føre med seg. Islam tillater ikke drap uansett om ulike tolkninger av Koranen skulle tilsi det. En slik tolkning ville uansett være påvirket av politiske interesser.
Det er likevel en rekke problemstillinger som reiser seg om hvem som skal ta avstand, og hvorfor det stadig er muslimer som må ta avstand fra andre muslimers handlinger. Debatten på Holmgang på TV2 som handlet om ytringsfrihet og om å akseptere vestlige verdier varte i cirka en time, mens den etterfølgende debatten kun handlet om muslimer som ikke tar avstand fra vold.
Zahid Mukhtar, talsmann for Islamsk Råd, uttrykte forståelse for drapet på filmskaperen. Mukhtar sa også at sharia-lover på sikt kan bli gjort gjeldende her i landet, med et muslimsk flertall. Men han forsikret at nordmenn har liten grunn til å frykte det.
Jens Stoltenberg, som selv deltok i Holmgang-debatten, har også bedt Mukhtar om å ta avstand fra drapet. Også politikere med minoritetsbakgrunn og andre ledere fra det muslimske miljøet, mener Mukhtar bør ta tydeligere avstand.
– Jeg reagerer kraftig på at talsmannen for Islamsk Råd i Norge, Zahir Mukhtar, har uttrykt forståelse for at drapet på van Gogh kunne finne sted. Til tross for oppfordringer fra flere fremtredende norske politikere har han ikke tatt tydelig avstand fra de handlinger som har funnet sted, skriver Kommunalminister Erna Solberg i Aftenposten. Hun deltok ikke i debatten.
Det gjorde derimot leder i Human Rights Service (HRS), Hege Storhaug. Hun sa at Muhammed var en morder og pedofil, og ba det muhammedanske miljøet gjøre noe med rollefigurene sine. Den påfølgende debatten etter drapet har kun handlet om Mukhtar sine uttalelser, mens det Storhaug sa ble helt glemt.
Spedbarnsdrap, barmhjertighetsdrap, konebrenning, kastesystemet, medgift og så videre, er fortsatt vanlig i India. Disse handlingene blir aldri tillagt religiøse årsaker, men kulturelle. Den sørasiatiske kulturen som behandler kvinner ulikt er gjennomgående for de fleste landene. Til tross for dette tyr man gang på gang til religion som årsak til udemokratiske verdier og ulikheter mellom kjønnene.
Identiteten til en etnisk gruppe kan ha grunnlag i kulturelle trekk, religion eller språk. For tamiler er språket det viktigste, den som snakker språket er en tamiler uansett religion. Det bekrefter den enorme bestrebelsen blant tamiler i Norge etter å lære barna som vokser opp her i landet tamilsk. For andre grupper er kulturelle trekk det viktigste. Det å kle seg tradisjonelt, beholde skikk og bruk, mattradisjonene og så videre. Men for andre grupper er religion en del av identiteten. Det å være muslim er ofte en egen identitet, og krenkende tilsnakk og provokasjon blir oppfattet svært personlig og provoserende.
Det å anklage en profet for pedofili, og det å få slengt det direkte på TV, er også sjikanering av muslimer. Mens debatten har dreid seg om Mukhtar har man oversett den krenkelse muslimer er blitt utsatt for. Det blir verken fruktbar debatt eller dialog når ytterpunktene møtes.
