De etiopiske flyktningene ba om hjelp og beskyttelse fordi de fryktet for livene sine, dersom de ble sendt tilbake til landet de har rømt fra.
Flyktningene fortalte om vedvarende brudd på menneskerettighetene, som gjorde det umulig for dem å returnere. Den politiske situasjonen i det afrikanske landet gjør at mange flykter fra overgrep.
Foruten kommunalministeren deltok fungerende generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) Rune Berglund Steen, jurist i SMED (Senter mot etnisk diskriminering) Heidi Wyller, professor Kristian Andenæs fra universitetet i Oslo, gruppeleder for Venstre i bystyret Ola Elvestuen og Heikki Holmås fra SV i debatten so, ble arrangert av Amnesty International.
Heidi Wyller fra SMED uttalte at personer med ulovlig opphold i Norge har rett til økonomisk bistand fra sosialtjenesten i form av nødhjelp, samt tak over hodet. Hun mener at alle personer som oppholder seg i Norge uavhengig om deres opphold er lovlig eller ulovlig, er myndighetens ansvar.
Hun tok utgangspunkt i at en ureturnerbar flyktning er en som selv mener han eller hun ikke kan reise tilbake til hjemlandet. SMED bekrefter at ureturnerbare flyktninger er vanskeligstilte personer i stor nød.
Dårlig ivaretatt
Norske myndigheter ønsker at personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, skal samarbeide med myndighetene og kontakte IOM (Internasjonal organisasjon for migrasjon) for å sendes tilbake. Men ofte er det slik at noen asylsøkere ikke samarbeider med norske myndighetene, noe det er mange årsaker til.
SMED mener rettssikkerheten for asylsøkere med endelig avslag på søknadene er dårlig ivaretatt av norske myndighetene. Rettssikkerhet er viktig for å sikre tilliten til offentlige myndigheters utøvelse, og denne tilliten er viktig i demokratiske samfunn.
Når asylsøkere får endelig avslag på asylsøknaden sin, er de ikke lenger det offentliges ansvar. SMED påstår at ureturnerbare flyktninger er diskriminert i Norge.
Selv om ingen skal fryse eller sulte i Norge i dag, ivaretas ikke menneskerettighetene til flere asylsøkere som har fått endelig avslag. De får ikke noen sosiale ytelser eller sted å bo.
Hvem er ureturnerbare
flyktninger?
Kommunalminister Erna Solberg sa at det må defineres hvem som er ureturnerbare flyktninger. Hvis folk ikke greier å reise tilbake til hjemlandet, blir det umulig å drive innvandringspolitikk.
Samtidig kan ikke Norge tvangsmessig returnere flyktninger til land som ikke tar imot egne innbyggere. I slike tilfeller må personer med endelig avslag på asyl samarbeide med norske myndighetene om en tilbakereise. Flere asylsøkere som får endelig avslag, velger å ikke samarbeide med om dette til tross for at utlendingsmyndighetene har vurdert det dit hen at de ikke har noe beskyttelsesbehov.
Mange av disse har uklar identitet og kan ikke dokumentere at det er farlig for dem å returnere tilbake til hjemlandet, sa kommunalministeren.
For dem som oppholder seg ulovlig i Norge, gjelder Lov om sosiale tjenester bare i en nødhjelpssituasjon og skal være kortvarig både i forhold til bosted og matpenger.
Mindreårige asylsøkere bor på gata
Rune Berglund Steen, fungerende generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere ( NOAS ), sa at tradisjonelt sett kommer ureturnerbare flyktninger fra Etiopia og Eritrea. Antallet har økt kraftig og problemene blitt større i løpet av kort tid. Berglund Steen presiserte at Amnesty International er kjent med rapporter som sier at Eritrea og Etiopia er noen av de mest undertrykkende diktaturer.
NOAS mener derfor at mennesker fra Etiopia, Eritrea, Irak og store deler av Somalia ikke kan sendes tilbake til områder hvor diktatur og borgerkrig herjer. NOAS setter humanitet i høysetet og spør hvor mye mennesker med en slik bakgrunn kan tåle. Mange enslige, mindreårige og mange syke mennesker med hiv, tuberkulose og psykiske lidelser må forlate asylmottak og bo på gata. NOAS er enig i at asylsøkere med endelig avslag på asyl har plikt til å forlate landet. Men hva kan gjøres hvis de ikke reiser tilbake? I løpet av det siste året reiste bare 10 etiopiere tilbake til hjemlandet.
Humanistisk behandling
Heikki Holmås (SV) mener det må gis beskyttelse til alle som har behov for det.
– Regjeringen har sluttet å tenke på menneskerettigheter og humanisme. De som søker asyl i Norge må ha humanistisk behandling fra man søker asyl og til vedkommende reiser ut av landet, eller får innvilget søknaden, sier han.
SV mener det ikke er riktig at sosialkontorene ikke har noen forpliktelser overfor dem som oppholder seg ulovlig i landet.
– Det er politiets ansvar å uttransportere mennesker som oppholder seg ulovlig i landet. Men klarer de ikke det, må disse flyktningene følges opp. SV motsetter seg Erna Solbergs uttalelse om at disse flyktningene ikke skal følges opp, sier stortingsrepresentanten fra SV.
Han mener også Norge bør ha større grad av kvalitetskontroll med menneskene som blir sendt tilbake, og følge dem opp i hjemlandet deres.
SV ønsker å få på plass en juridisk status for mennesker som får endelig avslag på asylsøknaden, som omfatter mat, tak over hodet og grunnleggende helsetilbud.
Kommer til Oslo
Ola Elvestuen, leder i Oslo Venstre og gruppeleder for Venstre i bystyret, sa at flyktninger som får endelig avslag, reiser til Oslo og befinner seg i hovedstaden uten fast tilhørighet og uten mulighet til å skaffe inntekt og bosted. Venstre mener de må få sosialstøtte i akutte livsnødvendige krisesituasjoner, selv om de oppholder seg ulovlig i Norge.
Elvestuen uttalte seg også om situasjon til de 13 etiopiske flyktningene som har bodd på gata, i Oslo domkirke og på Fredensborg bosenter.
Han sa at byrådet skal ta ansvar for ureturnerbare flyktninger, men at også Staten bør ha et større ansvar for dem. For Oslo er det helt uakseptabelt at folk ikke får minimal nødhjelp i forhold til en vanskelig livssituasjon, sier han.
