– Integrering, kulturforståelse og kvalitetssikring er viktig for å ivareta rettsikkerheten i enkelt sektorenes tolketilbud og tolkebruk, uttalte statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Cathrin Bretzeg.
– Alle må ha likeverdige tjenester uansett språk- og kommunikasjonsproblemer, fastslo hun. Bretzeg presiserte at tolk skulle brukes oftere, og at barn ikke måtte brukes i den sammenheng.
– Å bruke norsktalende i en utenlandsk familie som tolk, er heller ingen god løsning – spesielt ikke når det er konflikter innad i familien.
Ikke beskyttet tittel
Å være tolk er ikke en beskyttet tittel, og kvalitetssikring av tolker er svært sentralt. Derfor ble det i 1997 etablert en statsautorisasjonsordning ved Universitetet i Oslo. Den består av en krevende prøve med 85 prosents stryk. Per dags dato har 84 tolker, fordelt på 15 språk, fått statsautorisasjonsbevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet.
I dag gis det undervisningstilbud til tolker på 23 forskjellige språk ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sør-Trøndelag. UDI har ansvaret for prosjektet. UDI er for øvrig i gang med å etablere et nasjonalt tolkeregister hvor det blir systematisert og fremstilt informasjon om tolkens utdannelse og kvalifikasjonsnivå.
Mangel på kompetanse
Assisterende direktør i UDI, Manuela Ramin-Osmundsen, holdt foredraget ”Tolking sett i et helhetsperspektiv: kommunikasjon, integrering og rettsikkerhet” på konferansen.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har 21,8 prosent av befolkningen i Oslo utenlandsk bakgrunn, en tredobling i løpet av de siste 20 årene. I løpet av tiden som kommer vil vi oppleve en ytterligere tredobling. Blant dem som kommer til Norge er 62 prosent familiegjenforeninger og 31 prosent flyktninger (tallene oppgitt for 2003). UDI satser mye på minoritetsspråkliges integrering i det norske samfunnet. Uten kommunikasjon og gjensidig forståelse er mulighetene for en slik integrering liten.
Ramin-Osmundsen påpeker at tolkefeltet preges av flere faktorer, bla mangel på kompetanse og kunnskap, utilstrekkelig bevisstgjøring, mangel på kvalifiserte tolker og for få kvalifiseringsmuligheter. Og ikke så rent sjelden brukes billige, ukvalifiserte tolker fordi kommuner sparer penger. Ramin-Osmundsen påpeker at UDIs overordnet mål på tolkefeltet er å styrke rettsikkerhet og styrke tolkeyrket gjennom kvaliteten i tolking. Hun mener tolkeutdanningen må gjøres permanent.
La barn være barn
Loveleen Rihel Brenna, pedagog og leder i Foreldreutvalget for grunnskolen, fortalte om hvorfor hun mener barn ikke bør brukes som tolker.
– Barn må skjermes fra de voksnes verden og få lov til å være barn. Barn har selv et stort behov for beskyttelse. Dette hensynet blir ofte ikke ivaretatt av helsevesenet, politiet og skoler all den tid barna brukes som tolker.
Professor i rettsosiologi, Kristian Andenæs, snakket om erfaringer fra bruk av tolker i domstolene.
– Tolkene som brukes i retten er ofte ukvalifiserte tolker som ikke har gjennomgått nødvendig opplæring. Dermed oppstår kulturelle misforståelser i kommunikasjonen mellom deltagerne og politiet, sier han.
Feilaktig dømt
Flere tusen skjebner omfattes av rettsavgjørelser, som har stor betydning for den enkeltes liv.
Andenæs snakket om en sak der en person ble dømt til fire års fengsel for en narkotikaforbrytelse. Vel ferdigsonet ble han frikjent og fikk tilkjent erstatning på 3,7 millioner kroner – en følge av tolkens feilaktige oversettelse av viktige dokumenter brukt i saken.
Andenæs mener det er viktig å opprettholde og videreutvikle tiltakene som er satt i gang i forhold til tolkenes kvalitetssikring og evaluering. Domstolene benytter i dag egne tolkeregister i samarbeid med UDI. Andenæs henviser til Justisdepartementets uttalelse om at det skal utarbeides en Handlingsplan på dette området, men det er hittil ikke blitt gjort.
Rettsikkerhet i forbindelse med tolking innen helsevesen og psykiatri var et annet sentralt tema under konferansen. Pasientenes helse, helsevurdering og behandling er også avhengig av tolken. Kommunene sender ofte ukvalifiserte tolker som ikke har noe som helst kunnskap om medisin og navn på sykdommer. Derfor er viktig å få rekruttert tolker med faglig medisinsk kompetanse.
