HRS har eksistert siden 2001 og har to ansatte. Til neste år er det foreslått å gi organisasjonen to millioner kroner i driftsstøtte over statsbudsjettet. Åtte minoritetsorganisasjoner med lengre fartstid og flere ansatte fikk til sammen 9,65 millioner kroner i 2004. Flere av disse har eksistert i over ti år.
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) var en av de åtte landsdekkende organisasjonene. Etter elleve års eksistens mottar organisasjonen i dag 1,1 millioner kroner i driftsstøtte. De første årene måtte de klare seg på egen hånd. Det fjerde året fikk de 400 000 kroner i støtte.
Lederen for OMOD, Akhenaton Oddvar De Leon, forteller at til tross for økende arbeidsmengde har OMOD ikke fått noen økning i driftsstøtten de siste fire-fem årene.
– Kommunaldepartementet har i flere år stilt krav om kompetanseutvikling og en klarere prioritering av saker i OMOD og andre landsdekkende minoritetsorganisasjoner for å kunne heve bevilgningene. Det har tatt Antirasistisk senter 20 år å oppnå driftsstøtte på 2,4 millioner kroner. HRS får nesten den samme summen etter tre år.
De Leon presiserer at han ikke er ute etter å kritisere HRS, men etterlyser engasjement fra den politiske venstresida for minoritetsorganisasjonene, på lik linje med høyresidas engasjement for HRS.
– Det er snakk om politikk. HRS taler et språk, poengterer ting på en måte som Høyre og Frp liker, sier de Leon.
Khalid Salimi, en av stifterne bak Antirasistisk Senter og senterets første leder, synes måten HRS har fått denne summen på er ganske merkelig, rett og slett utrolig.
– Det virker som om regjeringen har måttet gi seg for Frps press. Man kan stille spørsmål om dette har skjedd gjennom den vanlige søkeprosedyren eller ikke, sier Khalid Salimi. Nåværende leder av Antirasistisk Senter, Nadeem Butt, påpeker at saken ikke dreier seg om tildeling av driftsstøtte til HRS. Det er måten de har fått pengene på som er ganske sært. Det er også viktig å stille spørsmål til jobben de gjør.
Vil ha kritisk fokus
Hvilke kriterier organisasjoner må oppfylle for å kunne få økonomisk støtte varierer. Det er ulike kriterier for lokale og landsdekkende organisasjoner, alt fra et visst antall medlemmer til å ha eksistert i minst to år som landsdekkende organisasjon i følge Kommunal- og regionaldepartementet.
Spesialbevilgningen til HRS kommer etter et stortingsvedtak i forbindelse med kommuneproposisjonen våren 2004.
– Så vidt meg bekjent er HRS den eneste organisasjonen som har turt å ta opp upopulære temaer ved innvandringspolitikken. Det er interessant å se at HRS har mye større plass i Danmark enn i Norge. Danske myndigheter og politikere lytter i større grad på HRS når de skal legge fram sine dokumentasjoner, sier første nestleder i Kommunalkomiteen, Per Sandberg (Frp). Han understreker at vi skaper et problem for oss selv, om det ikke tas fatt i de negative konsekvensene ved innvandringen.
Mange andre landsdekkende organisasjoner som har eksistert i over 10 år får ikke så mye i støtte. Hva synes om det?
– Det finnes så mange gamle og nye innvandrerorganisasjoner at man mister oversikten. Mange av de jobber innen samme felt med samme interesser. Vi trenger ikke flere slike organisasjoner som ivaretar innvandrernes interesser. Vi trenger organisasjoner som HRS som fokuseres på negative konsekvenser ved innvandring, sier han og understreker at vi skaper et problem for oss selv om vi ikke tar tak i negative sider ved innvandringen.
Sandberg sier støtten til HRS er et resultat av et budsjettforlik mellom Frp og regjeringspartiene. Til tross for kravet om kompetanseutvikling fra departementet til øvrige minoritetsorganisasjoner, synes Sandberg HRS fortjener støtte basert på de resultatene de har oppnådd, som blant annet rapporten fra Pakistan.
Han peker da spesielt på resultater i form av fokus på de negative konsekvensene ved innvandring, og hos innvandrergrupper.
Klart formål
Stiftelsen HRS kom i medienes søkelys i forbindelse med Kadras avsløring av imamen på TV2. Med støtte fra stiftelsen var det mange jenter med innvandrerbakgrunn som stod offentlig frem, kritiserte islam og dens kvinnesyn. I senere tid har mange av disse jentene gått ut og kritisert HRS for måten de jobber på.
– I utgangspunktet er det slik at for at en organisasjon skal få driftsmidler må den være landsdekkende. Disse reglene praktiseres hipp som happ i den forstand at det finnes organisasjoner som er landsdekkende som ikke får penger, eller det motsatte. Disse to millionene for 2005 har vi først og fremst fått som resultat av lobbyvirksomhet på Stortinget fordi vi i utgangspunktet ikke fikk midler til drift, sier Rita Karlsen som er stiftelsens daglige leder og en av to ansatte i stiftelsen. Fra 1. januar utvides staben med to nye fulltidsansatte.
– Hva synes du om at dere etter tre års eksistens blir tildelt to millioner over statsbudsjettet, mens andre landsdekkende minoritetsorganisasjoner som har eksistert mye lengre tid får mindre enn dere?
– Det blir helt feil for meg å svare på fordi jeg ikke kjenner til andre organisasjoners økonomiske situasjon. Det handler vel ikke om hvor lenge organisasjonen har eksistert, men om hvordan den jobber og hvilke resultater den oppnår. Det er mange organisasjoner som absolutt trengs, men som ikke kommer på banen nettopp fordi de har eksistert for kort tid, sier Karlsen.
Hun legger videre til at det er viktig med mange ulike stemmer. Det burde også samarbeides rundt de ulike temaene, men det kan være et problem nettopp fordi det er kamp om å få ressurser.
– Men vi har det klart for oss at vi skal ha et klart formål og satser på å gjøre en god jobb i forhold til det vi gjør. Vi er for eksempel veldig forsiktige med å uttale oss om asyl og flyktningpolitikken, fordi det ikke ligger i vår målsetting, sier Karlsen.
– Samarbeider dere med Frp?
– Nei, ikke noe mer enn det vi gjør med andre partier. Uansett hvem vi har samtaler med spiller vi med åpne kort. Vi tar kontakt med og diskuterer med samtlige partier, særlig i kommunalkomiteen. Vi har sagt klart fra at vi ikke vil ta avstand fra noen, heller ikke Frp.
