Da Burmas statsminister Khin Nyunt nylig fikk sparken, skapte det bølger i nabolandene India og Kina. India som innledet en tilnærmelsesprosess mot Burma i 1996, rullet ut den røde løperen for Burmas president under et statsbesøk i forrige måned.
Trakk seg tilbake
Bare en uke før besøket ga han “tillatelse” til statsminister general Khin Nyunt, som også var leder for militær etterretning, om å trekke seg tilbake av ”helsemessige grunner”. Leder av landets væpnede styrker, seniorgeneral Than Shwe, som også er formann av State Peace and Development Council (SPDC) som juntaen heter, pekte raskt ut Lt. Gen. Soe Win til statsminister.
Statsminister Khin Nyunts avskjedigelse var et resultat av maktkampen i Burmas militære junta. Den militære etterretningstjenesten har hatt en dominerende innflytelse i Burma.
Det at Gen.Nyunt fikk sparken har hatt mye å si for maktbalansen i landet. Globalt sett har Gen. Nyunts avskjedigelse skapt uro, fordi han ble betraktet som en viktig figur i prosessen FN startet for gjenopprettelse av demokrati i landet.
Det har vært to store avskjedigelser i løpet av de siste årene. I 1992 felte Than Shwe senior general Sawe Maung for selv å bli statsoverhode. Ni år tidligere, i 1983, sparket gen. Ne Win sin militærintelligens sjef, brigadegeneral Tin Oo, som ble anklaget for korrupsjon. Ledelsen fant at han hadde fått for stor makt.
Takket være Aung San Suu Kyis kamp for demokrati har verdens oppmerksomhet rettet seg mot dette landet de siste 12 årene, og det er en del internasjonal press på militærjuntaen, særlig fra USA og EU, om å gi makten til et demokratisk valgt styre. Burma er også interessert i å benytte seg av de økonomiske fordelene som har åpnet seg etter at landet ble en del av ASEAN.
India og Kina
Khin Nyunt var kjent for sin sympati for Kina, og for sitt negative forhold til India. Dette var det første besøket fra et burmesisk statsoverhode på 25 år, og plutselig var det ikke sikkert om generalen ville komme til India likevel. Men Than Shwe kom med familien sin og konene til andre generaler, for å unngå militærkupp mens han var ute av landet.
Burmas militære leder Than Shwe endte sitt kontroversielle besøk til India med et løfte om å innføre demokrati i hjemlandet. Han lovet at juntaen hans ikke ville la opprørere fra nordøst- India operere på burmesisk jord.
De siste ti årene har India hatt et pragmatisk syn på forholdene i Burma. Etter militærkuppet i 1988 støttet India demokratibevegelsen aktivt ved å gi tilflukt til dem som flyktet fra Burma, samtidig som de fordømte militærjuntaen. Indias offisielle posisjon var å opponere mot generalene som styrte nabolandet i øst.
Men regimet i Burma har aktivt spilt India og Kina ut mot hverandre for å få våpen, militært samarbeid og adgang til handels- og investeringsmuligheter. For India har dette betydd en økning i narkotikahandel og spredning av våpen. Kina har vært rammet av en økning i hiv/aids, narkotika og krim.
Indre anliggende
I 1993 fant India ut at en fiendtligsinnet holdning til militærjuntaen virket mot sin hensikt. Opprørske grupper i nordøst-India benyttet seg av de dårlige relasjonene mellom de to landene for å etablere en leir i Burmas jungel.
I mellomtiden kom Kina og Burma nærmere hverandre, og India ble bekymret for at Kina kunne bruke Burma til å få makt i det Indiske Hav. Mens India fortsatte å støtte Aung San Suu Kyi, innledet landet en strategisk tilnærmelsesprosess mot Burma. Siden 1996 har India snakket om demokratibevegelsen som Burmas ”indre anliggende”.
Siden den gang har India og Burma forsterket politiske, militære og økonomiske relasjoner, særlig langs deres 1 400 km lange fellesgrense. Økt handel og militært samarbeid har lagt til rette for økt produksjon av narkotika og smugling ved at SDPC og narkotikaprodusenter får være i fred. Mange opprørske grupper langs Indias grense og i nordøst-India finansierer arbeidet sitt ved narkotikahandel.
Mens vold, narkotikasmugling og terrorisme fortsetter i de nordøstre delene av India, er det blitt viktigere for myndighetene å styrke forholdet til SDPC. I 2001 bygde India den 160 km lange Tamu Kalemyo-Kalewa veien, som forbinder Imphal i India med Mandalay i Burma.
Kaladan elvenavigasjonsprosjekt forbinder delstaten Mizoram med havnen i Sittwe. Like før Than Shwe kom til India hadde det vært diskusjoner om et veiprosjekt som ville knytte India, Burma og Thailand med en riksvei.
Adgang til olje og gass
– Det er tilgang til olje og gass i Burma som styrer nabolandenes interesser. Det er grunnen til at de for tiden er lite villige til å snakke om demokrati i Burma, mener Edith Mirante, amerikansk forfatter og Burma-aktivist som deltok på en konferanse i New Delhi i oktober som omhandlet demokrati i Burma.
India planlegger å investere i Burmas energikilder. ONGC, eller den indiske Oil and Natural Gas Commission, har fått 20 prosent eierandel i et prosjekt langs Rakhine-kysten, mens leting etter olje og gass fortsetter i flere andre områder.
Under Than Shwes besøk undertegnet de to nabolandene en avtale om å samarbeide om et vannkraftverk langs Chindwil-elven. India er det største eksportmarkedet for burmesiske varer.
Hvert år kjøper landet burmesiske varer til 325 millioner dollar, en firedel av alt Burma eksporterer. Det var også diskusjoner om kjøp av militært utstyr fra India under besøket. Begge landene har undertegnet en avtale om å samarbeide for å bekjempe terrorisme og smugling av våpen og narkotika.
Den indiske statsministeren skal ha understreket overfor general Than Shwe at demokrati var viktig for Burmas politiske stabilitet. Generalen skal ha svart med at India måtte forstå at dette var en komplisert prosess og at han var forpliktet til å gjeninnføre demokrati i landet.
Kan bli en krigssone
En uke før Thans Shwes besøk samlet mer enn 100 Burma-aktivister fra 14 land seg i New Delhi for å snakke om gjeninnføringen av demokrati i Burma. I sin åpningstale på konferansen ba den tidligere indiske forsvarsministeren, George Fernandes, nabolandene om å legge kollektivt press på Burma for å sette fri alle politiske fanger, deriblant Aung San Suu Kyi.
Hvis ikke India sammen med andre naboland prøver å legge press på den burmesiske juntaen, vil det være vanskelig å få fred i sørøst-Asia, varslet Fernandes.
– Demokrati er også basert på dialog. Amerikanerne gjorde uforglemmelige forbrytelser i Vietnam, men i dag er amerikanere og vietnamesere i partnerskap på alle områder. Svarte og hvite jobber sammen i Sør-Afrika. Det er en tragedie at juntaen i Burma fortsetter å holde Suu Kyi i arrest.
Fernandes diskuterte hvilken rolle India kunne spille i å overtale den burmesiske juntaen om å sette fri flere hundre politiske fanger sammen med Suu Kyi.
– Det beste ville være å komme sammen med andre land i området om å legge press på militærjuntaen. Det er flere hundretusen unge mennesker som flykter til grenseområdene i nabolandene. Gitt de forhold som de lever under, kan disse unge og arbeidsløse lett rekrutteres til terrorisme eller få og spre Aids. Hvis ikke demokrati gjeninnføres i Burma, er det bare et spørsmål om tid før hele sørøst-Asia blir en krigssone, sier Fernandes.
