Du finner dem overalt i hovedstaden, i mindre byer og landsbyer på tvers av Egypts flate land. I hovedgater, sidegater og i smale smug. De minste serverer bare noen få fastende, den største har daglig 3000 fastende gjester. Tradisjonen med å gi fastende mat går tilbake til profeten Mohamed. Han forkynte at Gud ville belønne alle som gir fastende mat, både i denne verdenen og i den neste Barmgjertighetsbord er derfor blitt en uunngåelig del av Ramadan.
Praktisk innredning
For mange i Vesten kan Ramadan fortone seg som en lang pine, dag ut og dag inn, men muslimene selv beskriver den som en vakker måned med julaften hver dag. Am Ahmed jobber for redusert lønn. Han ønsker nemlig å ta del i veldedigheten. Hag Mohamed er møbelforhandler, og har holdt slike barmhjertighetsbord i over 15 år – for egen regning. Han vil ikke bli avbildet.
– Dette er ingen reklame, sier han og hilser vennelig, før han går inn på kontoret sitt til ventende kunder.
Ute på fortauet jobbes det for fullt. Teltet ble satt opp et par dager før Ramadan startet. Fotgjengere viser ingen harme, selv om de er henvist til gaten. Teltets vakre tradisjonelle muslimske mønstre i rødt, gult og blått lyser opp nabolaget. Den ene delen av teltet er gjort om til et praktisk kjøkken med det aller mest nødvendige.
I det ene hjørnet står gedigne kjeler oppstablet. Den minste har en diameter på over 80 cm. Gamle planker er flittig gjort om til bord der tallerkener, kopper og bestikk står oppstablet. To store komfyrer og en stor gammeldags ovn fyller det som er igjen av plass, og vips så er kjøkkenet klart til bruk.
Den andre delen av teltet er avholdt ”kvinneservering”. – Kvinnene skal få slippe å sitte ute i gaten, sier Am Ahmed og forklarer at mange synes det er pinelig å spise til full skue.
Gaten utenfor tas flittig i bruk for å servere gjestene. To rekker med langbord legges ut en halv time før servering. Hva som skjer med trafikken da? Nei, den henvises til andre gater, uten så mye som et skilt engang.
Ferske råvarer
– Vi kjøper inn ferske råvarer hver dag, forteller Am Ahmed. I tillegg tilberedes drikke til gjestene. I dag skal det serveres kald Hibiskus te. Am Ahmed er 45 år. Den lange tradisjonelle mannekjolen (galabian) han har på seg, er pent strøket. Barten ligger nøye frisert over leppene.
På forhånd har han på anmodning fra Hag Mohamed kjøpt inn sekker av ris og mange bokser med margarin. 100 kilo ris forberedes hver dag. Am Ahmed har seks andre på full tid som hjelper til. Risen skal renses, før den skal vaskes og kokes sammen med stekte nudler. Grønnsakene skal vaskes og skjæres opp. Løk skal skrelles og hakkes. I det hele tatt, flittige hender trengs! Portvakten i naboblokka stiller frivillig opp som ekstrahjelp.
– Men de andre jobber mot betaling, forteller Am Ahmed. Slike barmhjertighetsbord skaper muligheter for sesongarbeid i et land med skyhøy arbeidsledigheten.
Trafikken i takt med klokka
I det klokka nærmer seg null, stresser alle for å komme seg hjem i tide. Egypternes kjøreferdigheter kommer frem. Og imponerer! Ingen smutthull er for lite til å presse seg inn i. Skal du ta til venstre, men kommer ikke til? Da er det bare å rulle ned vinduet, strekke ut armen og holde en advarende pekefinger fram. Det virker hver gang.
Klokka er litt over fire på ettermiddagen. Klokken 17.08 går solen ned, og gatetilstanden er preget av at klokken nærmer seg null. Trafikken i hovedgaten noen meter unna stopper opp. Om barmhjertighetsbord kjennetegner Ramadan fra profetens tid, så er trafikken et av dagens moderne uunnværlige trekk ved muslimenes hellige måned i denne kolossale byen, med mer enn 17 millioner innbyggere
Mohamed, Amr, og Omar bærer ned den kjempestore kjelen med grønnsaksretten, før de raskt plasserer en ny gryte på de rødblå propanflammene. Nå begynner det å haste! Langbordene i gaten settes ut og dekkes på. Den stengte gaten letter ikke akkurat på trafikknuten lenger unna, men det bryr ingen i teltet seg noe om.
Mohamed gjør i stand mat som skal sendes ut. En del av barmhjertighetsbordets gjester får maten tilsendt hjem. – Enkelte er syke og eldre, andre er familier som ikke vil at naboer skal se dem spise ute i gaten. Disse får maten levert hjem, forklarer Am Ahmed.
Av full hals
Når klokka nærmer seg fem på ettermiddagen, er stolene allerede opptatt. De fleste av gjestene ser fattige ut. Mange av dem er dagsarbeidere, men også bedrestilte som tilfeldigvis er ute i det sola går ned, setter seg ned for å få seg en matbit etter en hel dags faste.
” Allahuakbar – Allahuakbar” ropes det av full hals fra et titalls moskeer i kvartalet. Det er noen sekunders mellomrom mellom bønnekallene fra hver av minaretene. Et ujevnt kor av bønnekall kjemper om å formidle at sola nå har gått ned, og at alle kan spise og drikke så mye de orker for mange bare så mye de har muligheten til.
Ti minutter etter at maten er servert forsvinner de fleste ut i de foreløpige folketomme gatene. Maten fortæres på ekte arabisk vis. Mat er bare mat, som helst skal spises så fort en klarer. Men i morgen kommer de fleste igjen – det er det som så flott med barmhjertighetsbord: Ingen behøver invitasjon for å slippe inn.
