Det begynner å vokse fram en forståelse i Norge om at innvandrere ikke bare er innleid arbeidskraft, og dette har veldig mange europeiske land tenkt på. Det har kommet som et lite sjokk på folk når innvandrere bosetter seg i etnisk rene områder, sier Rolf Aakervik, leder av organisajonen Mangfold i Arbeidslivet (MiA). Utgangspunktet er at nordmenn tror disse menneskene bare skal jobbe her en stund. Det er som når nordmenn tar seg jobb på Svalbard, for deretter å komme tilbake. Mange europeere tenker at dette er landet for italienere og tyskere, men slik vil det bare ikke være i framtiden, påpeker Aakervik.
– Mangfold på arbeidsplassen skal lønne seg i Norge. Arbeidsgivere har per i dag ofte et korttidsperspektiv på ting. De ser ikke på den demografiske situasjonen, fordi de kun prøver å løse et nåtidsproblem ved hjelp av kortsiktige løsninger. Vi trenger folk i pleie- og omsorgstjenestene, vi trenger rørleggere og snekkere, vi trenger alle disse menneskene i framtida. Det finnes ikke nok unge mennesker som kan ta seg av den aldrende befolkningen i Europa. Men arbeidsgiverne sier at norskkunnskapene er et problem for den innleide arbeidskraften, men de må også forholde seg til og innse at folks bakgrunn og egenskaper er forskjellige, sier Rolf Aakervik før han understreker at den demografiske situasjonen i Europa krever import av arbeidskraft.
Tre ting
Det er særlig tre ting han framhever som positive ved mangfold på arbeidsplassen. For det første kan man velge fra et bredere marked. Arbeidsgivere kan få tilgang til arbeidstakere med kunnskap fra hele verden, og ikke bare fra de som i hovedsak har tatt sin utdanning i Norge. Dette sikrer også tilgang til de beste arbeidstakerne.
– Den andre grunnen til at mangfold kan være lønnsomt er for eksempel hvis du ser på Oslo, der en femtedel av befolkningen har tilknytning til et annet land. Når disse generasjonene vokser opp og føler at dette er et rasistisk samfunn der foreldrene deres blir ignorert og ikke ansatt på grunn av navnene sine, kan de finne på å forlate arbeidsmarkedet. I så fall har ikke arbeidsgiverne tilgang til denne arbeidskraften. En god del av ungdommene med innvandrerbakgrunn velger yrker som rørleggere eller elektrikere. Disse er våre framtidige arbeidstakere i disse yrkene, og hvis arbeidsmarkedet ikke ser dem, så får det konsekvenser for vår alles framtid.
Det tredje aspektet er at etniske minoriteter er bedre til å selge til folk fra sitt hjemland. Aakervik sier bilselgere er mye flinkere til å selge til en fra samme land enn en nordmann. Det samme gjelder i matindustrien.
Bedre selvbilde
MiAs leder synes i utgangspunktet ikke at etnisitet burde være viktig på arbeidsplassen, men mangelen på integrasjon gjør at det er det. Hvis man har en utdanning er det mye viktigere at man er en god lærer eller rørlegger, enn hva slags etnisk bakgrunn man har, samt å innse at dette er en viktig vei for hvordan man klarer seg i samfunnet. Men hvis man ikke har suksess i arbeidslivet blir etnisitet betydningsfullt.
– Bør innvandrere dempe sin etnisitet og bli mer norske for å lykkes?
– Den eneste grunnen til å flagge sin etnisitet er om du skammer deg over hvem du er og hvor du kommer fra. Innvandrere bør få et bedre selvbilde og være stolt av hvem de er, sier Aakervik.
Bedre omdømme
En spørreundersøkelse gjort på oppdrag av den Europeiske kommisjonen viser at 69 prosent av de intervjuede bedriftene uttalte at tiltak for å øke mangfoldet i bedriftene har gitt dem et bedre omdømme, etter å ha innført slike tiltak på arbeidsplassen. 62 prosent sa at tiltakene hjalp dem til å tiltrekke og beholde et talentfullt personale. Litt under 60 prosent sa at mangfold hjalp dem til å forbedre motivasjonen og effektiviteten, det har forbedret innovasjonen, bedret servicenivået, kundens tilfredshet og har hjulpet til å redusere mangelen på kvalifisert arbeidskraft.
Ifølge rapporten var det noen kostnader tilknyttet iverksettelsen av mangfoldstiltak. Disse var forbundet med lover mot etnisk diskriminering og bearbeiding av følsom informasjon. Kostnadene er forbundet med arkiveringssystemer, personalopplæring, viderekommunisering av nytt regelverk og forbruk av ledelsens tid. Ifølge rapporten tar mange programmer lengre tid enn planlagt eller mislykkes.
Tiltak fra regjeringene kan gjøre at det ser mer lønnsomt ut å ansette folk med etnisk bakgrunn, spesielt gjennom å skaffe informasjon om erfaringene andre bedrifter har gjort.
Rapporten framhever at en systematisk måling av kostnadene og gevinstene fra mangfold på arbeidsplassen er av vesentlig betydning, samtidig som man vedlikeholder allerede eksisterende programmer.
Må presses
Ifølge rapporten er gevinstene av mangfold på arbeidsplassen forsterker organisasjonens og den menneskelige kapitalen. Mangfold sørger både for gevinst på kort og medium sikt, muligheter for økt kontaktstrøm, reduserte utgifter, avverge mangel på arbeidskraft, åpne nye markeder og forbedre prestasjonen på eksisterende markeder.
Bedrifter i EU implementerer ikke tiltak for økt mangfold hvis ikke regjeringer eller investorer presser dem til det. I tillegg er det en oppfatning at tiltak for økt mangfold ikke er nødvendige for å tilfredstille forventningene til ansatte, kunder eller publikum.
UNDERSAK
Jobbsøkertips
Av Evelyne T. Ottesen
Det finnes noen nyttige tips som kan hjelpe deg når du søker jobb.
1. Bevisstgjøring
Det finnes tre spørsmål alle må finne et svar på før man søker jobb: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva kan jeg? – Det spiller ingen rolle om det er en norsk arbeidssøker eller innvandrer, den bevisstgjøringsprosessen er nødvendig. Det er en tung prosess dersom det er første gangen, sier Marianne Berg, kursleder i Podium AS.
2. Realitetsorientering
Det er nødvendig å få kjennskap til det norske samfunnet, å lære hvordan demokrati fungerer, hvor det finnes etterspørsel i markedet. Følg nyheter, les aviser, snakk med mennesker! Språk er viktig for å lykkes.
– Alle trenger ikke eksamen i norsk på høyere nivå, men alle må snakke norsk, sier Marianne. Det er arbeidsoppgavene som avgjør hvilke språkkrav arbeidsgiver stiller. Å snakke med andre er viktigst. Bli medlem i en forening, få en hobby hvor du kan snakke med nordmenn. Gjennomsnittlig snakker en innvandrer i Oslo norsk ca 3 minutter hver dag, men det er det enkelt å gjøre noe med hvis man vil.
3. Jobbsøkeprosessen
Begynn med å kontakte ditt lokale Aetat-kontor. Det er viktig å komme inn i systemet, Aetat er din medspiller i jobbsøkeprosessen. For eksempel, på jobbsøkekurs lærer en å skrive CV og søknader. En god CV skal gjenspeile deg som individ. På kurset får man intervjutrening og lærer hvordan man bruker data og telefon for å effektivisere jobbsøket.
Det er viktig å gjøre seg kjent med det uformelle arbeidsmarkedet. Husk at for bedrifter er en tradisjonell rekrutteringsprosess både tung, dyr og tidkrevende. Derfor finner du ikke mange stillinger i aviser eller på nettet. Mange bedrifter bruker sine ansattes nettverk når de har behov for å gjøre nyansettelser, hold dine kontakter oppdatert. I det formelle markedet, i.e. stillinger som blir utlyst, må man konkurrere ikke bare med ca hundre tusen andre arbeidsledige, men også med ca 600 000 arbeidstakere som hvert år bytter jobb frivillig. De er kvalifiserte, motiverte og har ikke hull i CV´n sin. 80 prosent av alle stillinger blir aldri utlyst, så det er i det uformelle markedet man må sette inn den største innsatsen.
Ansvarsbevisstheten må det børstes støv av. Man må selv ta ansvar for å få sine papirer gjennom godkjenningsinstanser i Norge, skaffe attester og referanser, holde referanser varme. De kan bli en inngangsbillett til arbeidslivet!
Husk at jobbsøkeprosessen er en jobb i seg selv. Det kan hjelpe deg å lage en handlingsplan, sette mål, delmål og milepæler underveis i prosessen med å skaffe deg en jobb.
– Vi må bli flinkere til å fortelle hvem vi er. Det er viktig å strekke seg etter ting, det er ikke bare fremmedspråklige som må jobbe med å forbedre seg, avslutter Marianne Berg.
Lykke til!
