I begynnelsen av desember var en uttakskommisjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i Thailand for å ta ut ytterligere 250 burmesere på kvoten for 2005.
I 2004 innvilget Norge opphold til 750 overføringsflyktninger, hvorav 400 burmesere. Flyktningene bor i ca 40 kommuner over hele landet. Kvoten for 2005 er satt til 1000 overføringsflyktninger, i følge UDI.
Fredsprisen til Aung San Suu Kyi i 1991 bidro til å rette fokuset på militærregimets brutalitet mot landets befolkning. På tross av sterke anklager og trusler om forsterket boikott og kutt i bistand til landet, fortsetter juntaen å slå hardt ned på demokratibevegelsen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik har gjennom mange år arbeidet for demokrati i Burma.
– Demokratikampen i Burma, som jeg har støttet gjennom mange år, har drevet mange mennesker på flukt. Når FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) mener at mange burmesiske flyktninger i Thailand må gjenbosettes i nye land, er det naturlig at Norge tar sin del av ansvaret. Jeg er glad for at kommunene stiller opp for flyktningene, og oppfordrer befolkningen til å ta godt i mot de nye innbyggerne, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.
– Ved å sette fokus på flyktningene vi tar i mot fra Burma/Myanmar viser vi at det å ta i mot overføringsflyktninger er direkte knyttet til pågående konflikter i verden, og et viktig uttrykk for internasjonal solidaritet. Målet er å gjøre integreringen lettere i kommunene gjennom å formidle kunnskap og skape forståelse, sier direktør Trygve G. Nordby i UDI.
Grove overgrep fra militæret
I dag bor det om lag 300 flyktninger fra Burma/Myanmar i Norge. I løpet av neste år vil antallet bli mer enn doblet.
Flertallet kommer som overføringsflyktninger, tatt ut etter avtale mellom Norge og FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR).
De fleste flyktningene fra Burma/Myanmar har flyktet fordi de risikerer, eller har blitt utsatt for overgrep fra burmesiske myndigheter.
Noen flyktninger har deltatt i demonstrasjoner mot styresmaktene, blitt arrestert, eller fått problemer i etterkant. En vanlig årsak til flukt er at man har nektet å adlyde ordre fra militæret. Militæret begår alvorlige overgrep i form av henrettelser, voldtekter og andre former for seksuelle overgrep.
Land konfiskeres, myndighetene anvender i utstrakt grad tvangsarbeid og levebrød ødelegges. Mange opposisjonelle soner mange år i fengsel uten lov og dom.
Fortsetter demokratikampen fra Norge
Noen av flyktningene som har kommet til Norge er tilknyttet Democratic Voice of Burma, en radiostasjon som er i opposisjon til det sittende regime i Burma/Myanmar og som sender fra Oslo. Radiostasjonen støttes aktivt av blant annet norske myndigheter.
Overføres av beskyttelsesgrunner
I en årrekke har uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner dokumentert at militærregimet i Burma/Myanmar systematisk begår grove brudd på menneskerettighetene. Spesielt er minoritetsgruppene utsatt for forfølgelse fra myndighetene, og hvert år flykter tusenvis til nabolandene på grunn av følgene i hjemlandet. I 2004 har Norge gjenbosatt flyktninger fra Burma/Myanmar via Malaysia og Thailand. Sikkerhetssituasjonen for flyktningene i begge disse landene er svært vanskelig. Ut fra forholdene i Burma/Myanmar og i nabolandene, anser UNHCR at det er et stort behov for gjenbosetting av flyktninger fra Burma/Myanmar framover.
FAKTA
Fra 1000-tallet ble Myanmar dominert av ulike dynastier med utspring i den myanmarske folkegruppen, og buddhismen ble den herskende religionen. Til tross for innføring av demokrati, jordreform og erkæringer om å styre mot et sosialt velferdssamfunn, greide ikke det selvstendige Burmas første regjering å legge grunnlaget verken for en varig økonomisk utvikling eller et stabilt parlamentarisk styre. Konflikter rundt jordreformen og mellom sentralmakten og landets ulike minoritetsgrupper førte til at det militære i stadig sterkere grad grep inn i det politiske liv. I 1962 grep de militære makten, og innførte et ettpartistyre under ledelse av Burma Socialist Programme Party (BSSP). I 1989 ble landets navn endret til Myanmar.
Over to tredeler av landets innbyggere er etniske myanmarer som har myanmarsk som språk og buddhisme som religion. Resten av befolkningen tilhører 100 – 200 nasjonale minoriteter og stammefolk. Myanmarsk er det offisielle språket i landet, og mange av minoritetsspråkene er svært forskjellig myanmarsk.
De økonomiske relasjonene med utlandet ble i en viss utstrekning gjenopptatt etter at opposisjonsleder, og senere Nobel Fredsprisvinner, Aung San Suu Kyi ble satt fri i 1995. Til tross for rik tilgang på ressurser regnes landet i dag som et av de fattigste i Asia, og hver fjerde myanmar antas å leve under fattigdomsgrensen.
Myanmar er etnisk sett ett av de mest sammensatte landene i verden. En tredel av landets befolkning tilhører ulike minoritetsfolk og de befolker rundt en tredel av landets areal. I hele etterkrigstiden har ulike folkegrupper kjempet for økt selvbestemmelse. Militærjuntaens brutale framferd for å kontrollere grenseområdene befolket med etniske minoriteter har ødelagt livet for hundretusener av mennesker.
Tallene er usikre men det antas at mellom 600 000 og en million mennesker har blitt internt fordrevet siden kampene startet, og ved utgangen av 2003 befinner det seg nærmere 600 000 myanmarske borgere tilhørende ulike etniske minoriteter som har tatt tilflukt i nabolandene. Den største gruppen på over 400 000 befinner seg i Thailand. Den består for det meste av karen Shan og Karenni. I Bangladesh befinner det seg rundt 120 000 rohingyaer. En god del av disse er registrert som flyktninger av UNHCR.
