- Privatskoler, det nye Norge og kunnskapsministeren! - 16.04.2006
- Julenissen kom ikke til Fatim - 15.04.2006
- Afrikaneres møte med politiet er vanskelig - 07.04.2006
Å se en burka i Oslo var som var å se punkerne i Kings Road i London i 1984. En burka ga samme gyselig fryd som jentene med sikkerhetsnåler i kinnene og opprevne strømpebukser (måtte Gud forby!), ga for 20 år siden.
Forrige uke passerer en burkadame meg på fortauet ved Jacobs kirke. En frekk novembervind tar tak i stoffet, og Gud avslører at det er splitt i burkaen. En anstendig dame med splitt i burkaen, er høyst uanstendig.
De burkakledte kvinner jeg har sett behersker plaggene med presisjon; elegant kontrollerer de antrekket, slik Cathrine Deneuve behersker Yves Saint Laurents couture. Men denne? Jeg småløper, diskret, som om jeg skal rekke et møte med sentralbanksjefen, for å få et sladreglimt av denne splittede skjebnen. Damen setter opp farten og bena stikker ut fra den lange kappen. Hun har gule tights. De gule tightsene haster bort Hausmannsgate. Vet hun ikke hvor mange koder hun bryter?
Jeg gir opp diskresjonen, og guffer opp i 25 kilometer i timen. Dama går fortere. Kanskje ikke rart fordi de gule tightsene stuper ned i et par komfortable selskinnstøvler, perfekte til å luntre langs de sprukne fortauene i Oslo indre øst, og langt mer effektive enn min killerheals. Hun luntrer, som en snekker fra Snåsa, og splittekantene i kappen blåser hit, snart dit. Jeg løper, og i det jeg er rett bak kvinnen, tar hun frem et nøkleknippe. Jeg bremser rett bak henne; snur hun seg noen grader får jeg blikket hennes. Men hun er rask, vrir nøkkelen en omgang og vips, hun forsvinner bak et dørknepp. Døren går inn til det okkuperte huset Hausmania.
Opptrinnet er like spennende som en roman av Lisa Marklund; hvilken husokkupant, crackselger eller Skrik-tjuv gjemte seg under burkaen? Er det ikke rått å unndra seg offentlig kontroll ved å kle seg fullstendig bort? Og ærlig talt; det er klønete på grensen til Andeby å ha kanarigule tights og raddissko under burkaen, når man er ute i forbudte ærender?
Immigrantene bør passe seg. Selv om vi nordmenn tilsynelatende gir uttrykk for at vi er skeptiske til innvandring, tar vi opp i oss alt det immigranter har med seg. Først tok vi pizzaen, så tok vi kebaben og helte over Thousand Island fra Idun fabrikker; nå serveres kebab både i Kautokeino og på Kjeller på 17. mai. Alle bestemødre danser nå merengue og magedans. Og nå tar vi også burkaen i bruk. Punkerne var en gang provoserende, men nå er de like oppsiktsvekkende som en bergenser i allværsjakke. Det har også burkaen blitt.
