– Det er mange årsaker til at en god del foreldre med innvandrerbakgrunn ikke lærer seg norsk. Men resultatet blir gjerne at barna blir brukt som tolker, mener Loveleen Rihel Brenna. Hun er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen og har skrevet bøkene ”Mulighetens barn” og ”Sangam”, hvor det står mye om bruk av barn som tolker.
– Det kan være flere årsaker til at foreldrene bruker barna sine som tolker i stedet for en offentlig ansatt tolk. For eksempel kjenner barna ofte situasjonen bedre enn en utenforstående. Foreldrene har større tillitt til sine barn, blant annet med hensyn til at ting som blir pratet om og tolket forblir innenfor husets fire vegger. Det er ikke alle foreldre som forstår hva taushetsplikt betyr. Det er også et annet dillemma, spesielt i små kommuner hvor tolken også er morsmålslærer og venn om kvelden.
Sjokkopplevelse
– Gjennom tolkerollen blir barna dradd inn i de voksnes verden i altfor ung alder. I situasjoner som barn blir skjermet for under ”normale” forhold, blir de i stedet vitner og hjelpere for sine foreldre og andre voksne. Det kan for eksempel være tolking for ambulansepersonell ved en bilulykke. Barn får sjokkopplevelse av slike hendelser som foreldrene kan havne i. Men i stedet for å være følelsesmessig berørt av situasjonen, skal barnet tolke for ambulansefolkene og på legevakten, forklarer hun.
I det øyeblikk barnet slutter å tolke, er det ingen som ivaretar barnets behov for trøst og avslapning i stressituasjonen. Det er foreldrenes smerter som skal formidles i barnets rolle som tolk. Barnets smerte er irrelevant. Men barna opplever sterkt foreldrenes smerter. Jo mindre barnet er, desto større ansvar får det i de voksnes smerter.
– Jeg fraråder kommunalt ansatte og foreldrene å bruke barn som tolker. Barna må skjermes fra de voksnes verden. De har behov for beskyttelse fra de voksnes smerter. De har lov til å være barn, sier Brenna.
Psykologisk belastning
Barna blir mellomleddet mellom sine foreldre og de voksne i det norske samfunnet. Foreldrenes problemer blir barnas problemer. Barnet blir en ventil for sine foreldre og har et stort ansvar for foreldrene i tolkesituasjonen og i dagliglivet. Det er ofte barnet som åpner postkassen i stedet for foreldrene som ikke kan lese brev på norsk.
– Barnet oversetter dem til sine foreldrene. En vietnamesisk – norsk jente åpnet et brev adressert til moren sin og fikk vite at moren hadde fått kreft. Det var barnet som først fikk kjennskap til morens sykdom. Det er barnet som må ivareta moren sin før faren kommer. Det er en sterk psykisk og psykologisk belastning og veldig smertefullt for barn å tolke for sine foreldre, mener Brenna.
Maktforholdet i hjemmet
Det er barna som først mottar informasjon angående deres foreldre, og blir derfor i besittelse av mye kompetanse. De har innsikt i alt som blir sagt mellom de voksne, men de har ingen makt eller autoritet til å si sin mening i saken. Dersom de gjør det, blir det ofte oppfattet som negativt av foreldrene som mener at barna ikke skal blande seg i de voksnes saker. Det er uoppdragen oppførsel. I stedet for å gå til sine foreldre for å få råd og veiledning om den ytre verden, begynner foreldrene å komme til barna sine for å få hjelp og råd om ting som tilhører voksenverdenen. Barna blir eksperter på det norske samfunnet, samtidig som de blir kjent med sine foreldres svakheter. Veilederrollen og maktforholdet kan i noen hjem bli snudd på hodet.
Når voksne bruker barna som tolker, viser de veldig tydelig overfor barna at uten din hjelp kan ikke foreldrene dine fungere i samfunnet. Dermed kan omsorgsrollen bli snudd. Foreldrene mister autoritet og muligheten til å kreve respekt fra barna sine når de bruker dem som tolker.
Utenlandske barn som tolker for sine foreldre opplever å få mye ros fra nordmenn, fordi de snakker så godt norsk og kan hjelpe mange personer og institusjoner med å kommunisere med deres foreldre.
Seksualitet
I mange land er det slik at man ikke snakker med barn om sex. Det er et tabubelagt tema. Men hvordan oppleves en situasjon når barnet brukes som tolk for moren under et legebesøk hos en spesialist i gynekologi, der barnets mor diskuterer prevensjonsmidler med legen, eller ønsker å bli behandlet for nyoppdagete kjønnssykdommer? Da kan tolkningen bli en stor belastning både for foreldrene og barna. Det kan igjen føre til at viktig informasjon går tapt.
Stort ansvar
Som tolker skal barna oversette et voksent språk som de kanskje ikke har forutsetninger for å forstå. De tolker ut fra egne erfaringer og referanserammer som barn. De voksne pålegger barna et kjempestort ansvar når de bruker dem som tolker. Barn skal først forstå informasjonen, deretter skal de finne de dekkende ordene slik at den blir tilgjengelig for den andre parten. Barnet tolker ut fra sin virkelighet, og derfor utelater barnet å oversette de vanskelige og uforståelige ordene, eller lager sine egne orddefinisjoner.
– Jeg har et like stort ansvar for å skjerme barna fra slike påkjenninger som foreldrene. Jeg vet at barn ofte er lojale mot sine foreldre og dermed ikke i stand til å si nei til å være tolk for dem. Det er ikke naturlig at barn ser konsekvensene av sin tolkerolle.
Brudd på taushetsplikten
Å bruke barn som tolk er både etisk uforsvarlig og brudd på taushetsplikten. Det er folk som er i en profesjonsstilling som skal ha hovedansvaret for å legge til rette for at samtalen mellom ”brukeren” og dem selv gjennomføres på en forsvarlig måte. Det vil si at brukeren får den informasjonen han har krav på, og den som er i profesjonsrollen gir den informasjonen som vedkommende har plikt til å gi.
Kravene til overholdelse av taushetsplikten og etiske retningslinjer skal stilles til vedkommende i profesjonsrollen.
Loveleen Rihel Brenna mener det er veldig viktig at skoler, ansatte i kommuner og UDI opplyser foreldrene om konsekvensene av å bruke barna som tolker.
Det er spesielt viktig å ivareta barnet. Det må være et samarbeid mellom ulike innvandrerorganisasjoner i ulike kommuner og skoler. Kommunalt ansatte, helsevesenet og politiet må også opplyses om konsekvensene av å bruke barn i tolkerollen.
UDI uttaler i sin brosjyre ”Veiledning i bruk av tolk i statlige mottak” at barn og mindreårige aldri skal benyttes som tolker.
