Forskere diskuterer fremdeles hva årsaken til jordskjelv. De siste 30 årene har drift/platemodellen vært mest populær blandt akademiker, men i det siste har den blitt utfordret av en ny teori, Global Wrench Tectonics, utarbeidet av Karsten M. Storetvedt, professor ved Geofysisk institutt, Universitet i Bergen. Store hull i den tradisjonelle forklaringen for jordkjelv fikk Karsten M. Storetvedt, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, til å komme med en ny teori om det globale dynamiske system.
I stedet for den tradisjonelle forklaringen som bygger på bevegelser i jordskorpen, basert på kontinentenes plassering på ulike jordplater, foreslår han en ny evolusjonsmodell hvor jorden ses på som ett system av relaterte prosesser.
Gasser
Ideen er at jordas utvikling er påvirket av to faktorer. Alle gasser som befant seg inne i planeten slipper ut samtidig som skorpemasser beveger på seg vertikalt under planetens rotasjon. Global Wrench Theory antar at Jorden til å begynne med hadde veldig tykt yterste lag. Dette laget ble tynnere med tiden og i dag er jorden dekket med en tynn basalt skorpe. I følge teorien har alle kontinenter ”røtter” som går noen hundre kilometer dypt i den øverste mantelen som i virkeligheten er rester av den gamle skorpen.
Alle kontinenter beveger på seg på grunn av tektoniske årsaker og tyngde. Dette er en veldig forenklet og forkortet versjon av teorien, komplett versjon vinnes i boken ”Global Wrench Tectonics” skrevet av K.M. Storetvedt.
– Det som skjedde i Sør-Øst Asia er ikke uvanlig, men sjeldent. Uheldigvis kommer det til å skje igjen en dag. Jorden er en levende planet som er fremdeles ikke er ferdig med sine kjemiske prosesser, sier professor Storetvedt.
Han mener at jordskjelv forårsakes av gasseksplosjoner som kan skje overalt og ikke bare i grenseområder som foreslås i den tradisjonelle platemodellen. Beviset kan være vulkanisk aktivitet i Afrika som ble registrert for noen år siden. Hele Afrika er plassert på en plate.
Størst fare rundt
ekvator
Det er større sannsynlighet for den slags katastrofer rundt ekvator. Jorden roterer med forskjellig hastighet i polområder i forhold til rundt ekvator. Det belaster overflaten forskjellig og fører til at overflaten sprekker der hvor belastningen er sterkest, det betyr ved ekvator. I Sør-Asia finnes det flere slike spreker, det er mest sannsynlig at gass fra jordens indre slipper ut der. Det gjør den regionen veldig spesiell og atypisk.
I gamle dager snakket man om ”jordskjelvvær”. Det kan vare et bevis for at jordskjelv er forårsaket av gass. Hvis jordskjelv skjer over vann vil gassene som slipper gjennom sprekker gjør det umulig å puste for dyr som bor under jordoverflaten og de flykter. Det var ett sikkert tegn på kommende jordskjelv i Kina og Hellas for flere tusen år siden. Hvis et jordskjelv skjer under vann, er det ikke mulig å fortelle hvor og når gassen vil finne veien ut.
Forklares av plater
I de siste 30 årene har platemodellen vært hovedteorien for å forklare jordens utvikling, jordskjelv og vulkanik aktivitet.
Kontinental drift betyr bygging av ny skorpe ved de undesjøiske rygger og bevegelse av skorpen derfra. Det påstås at jordskorpen, litosfæren, består av syv store og 20 mindre plater på opp til 800 kilometers tykkelse.
Platene hviler på lag som heter ”astenosphere” som er ”flytende” og beveger på seg med hastighet av 2.5 – 5 cm per år. Der hvor plater møtes kan den samme bevegelsen utløse jordskjelv og vulkanisk aktivitet. Av og til kan den tyngste platen skli under den lettere der hvor platene møtes. I enkelte tilfeller kan den ytterste delen av den letteste platen plutselig brekke og utløse et jordskjelv.
Varslingssystem
Platemodellen er en relativ ny teori som har forandret ideene om Jordens utviking drastisk. Selv denne teorien stiller flere spørsmål den gir svaret på. Ingen vet hvordan og hvorfor platene beveger på seg.
En teori sier at konveksjon innen Jordens mantel forskyver platene på samme måte som luft som blir varmet opp stiger og sklir til siden når den når taket. Den andre teorien påstår at graviteten trekker de eldre og kaldere delene av sjøbunnen med mer kraft enn nyere og lettere sjøbunn.
Det eneste en en kan gjøre for å minske risikoen for store katastrofer er å utvikle et varslingssystem for tsunamier.
