n lokal nødhjelpsorganisasjon om han ville hjelpe ofrene for flodbølgen på Sri Lanka.
– Det var et stort behov for medisinsk hjelp, og jeg avgjorde umiddelbart å reise til Sri Lanka. Jeg ankom den nordlige delen av landet 31.desember, sier han.
Han var ikke alene om den raske avgjørelsen, også 25 andre leger fra vestlige land reiste umiddelbart til katastrofeområdene. Også S.J.Bernardshaw, kirurg og forskningsstipendiat ved Gastro Kirigisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus gjorde det samme.
Både Kandiah og Bernardshow er aktive i den norsk tamilske helseorganisasjonen NTHO. Denne er en del av Tamils Health Organization (THO) som har hovedkontor i London. Organisasjonen samarbeider tett med Centre for Health Care (CHC) i den nordøstlige delen av Sri Lanka.
Organisert fra før
– I 2003 gikk tamilske helsearbeidere i Norge sammen om å Norsk tamilsk helseorganisasjon (NTHO), sier Sivahanesan Thilliampallam. Han er koordinator for NTHO.
Organisasjonen jobber nå med å gi opplæring for å heve kompetanse blant helsepersonell i nord-øst Sri Lanka. Vi har også bidratt med medisinsk utstyr. Akkurat nå er tre leger og tre sykepleiere fra Norge er i Sri Lanka.
Som følge av borgerkrigen på Sri Lanka er det nærmere en million tamilere som har uvandret til vestlige land. Derfor har en rekke organisasjoner avdelinger også i andre, vestlige land. Både Tamilsk Rehabiliteringsorganisasjon (TRO) som er en nødhjelpsorganisasjonen og CHC har avdelinger over hele verden.
– Nettopp fordi det eksisterer en allerede etablert mekaniske for å gjennomføre redningsarbeidet, kunne vi i samarbeid med CHC og bidra med hjelp like etter katastrofen, og mye før vestlige nødhjelpsorganisasjoner ankom stedet , påpeker Thilliampallam.
De lokale bidrar til
redningsarbeidet
– Umiddelbart etter katastrofen var det LTTE (Frigjøringstigrene, red.anm.) og TRO som deltok i redningsarbeidet og opprydding av lik. Når vi ankom de berørte områdene i nord var likene ryddet opp, og vi kunne hjelpe menneskene som ikke hadde sted å bo.
– Det viktigste nå er å finne et sted å bo for de som er husløse. Bosetting er det som haster mest. Frem til husene deres er bygd opp igjen må de må bo telt. Telt, myggnett, ting å lage mat i er det som haster mest akkurat nå.
Kandiah påpeker også at de gjenlevende må få psykiatrisk behandling.
– Det er dårlig tradisjon med psykiatrisk hjelp, og det finnes kun to psykiatere i hele Jaffna provinsen. Medisinsk- psykiatrisk oppfølging over lengre tid anser jeg som svært viktig, sier han.
– Jeg besøkte 32 flyktningmottak. Det er veldig organisert i nord til tross for at det er skoler som fungerer som flyktningmottak. Det er satt opp telt, og TRO gir råmateriale slik at mat blir laget. TROs helsepersonell passer på at maten lages på hygenisk vis, forklarer Kandiah.
Hjelp til i øst
S.J.Bernardshaw er kirurg og forskningsstipendiat ved Gastro Kirigisk avdeling i Ullevåll Universitetssykehus. Han var i Batticloa området, i Kalmunai og Akkaraipattru der han hjalp alle etniske grupper.
– Jeg hadde det veldig vanskelig med å se alt på tv, så jeg ville reise dit og hjelpe. Vi hadde også med oss noe medisin. Det var vanskelig å dra til og fra forskjellige steder fordi veier og broer er ødelagte, sier Bernardshaw.
Han forteller om militære sjekke punkter som stoppet alle transport og ville føre kontroll med hva som ble transportert. Nødhjelp måtte sjekkes før de kunne transporteres videre. Det er mange hinder i nødhjelpsarbeidet noe som var svært vanskelig å oppleve, sier han.
– Det er behov for flere nødhjelpsarbeidere i østlige delen av Sri Lanka. Allerede fra før av var det 81 NGOer, nå tror jeg det er 200. Men det er ingen koordineringsenhet, noe som betyr at organisasjoner kan bare sette opp feltsykehus hvor de vil uten at dette koordineres, dette er ikke bra. Både medisinsk og nødhjelp må koordineres til disse områdene, sier han.
