Et spørsmål jeg har stilt meg ofte.
Utdanningen til yrket, som tross alt vil være et av mitt livs største valg hittil. De sier at det er mitt valg, både familie og venner, men mitt valg vil påvirke så mange nære eller er det de som påvirker valget? Det er så mange som vil så mye av deg, det er mange forventninger som det alltid skal tas hensyn til.
Foreldre, har all sin grunn til å regne med at deres datter vil gjøre noe stort, i alle fall noe større enn det de selv har gjort. Selv om de var kirurg eller astronom, ville det ønsket fremdeles være der.
Venner tror jeg egentlig ikke bryr seg til den grad, noen har det samme vansken, for egentlig kan jeg jo tjene godt uten en høy utdannelse, hvorfor alltid mase om utdanningen og alle valgene som må tas? Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vet at det ikke er fordi jeg ikke har noe bedre å gjøre.
Alle yrker i seg selv er vel gode yrker, yrker man kan få en godt betalt jobb for. Men du skal heller følge dine egne lyster og ikke la andres spådommer bestemme. Og dermed gir jeg slipp på tanken om medisinstudiet, og i stedet ringer skolens rådgiver igjen for enda et yrkesorientert møte. Har andre noen meninger om dette?
