I 1997 startet skolen med å tilby tospråklig opplæring i språkhomogene grupper. Skoleopplæringen er i første omgang morsmålsbasert, hvor man lærer seg fagene på sitt eget språk, for så å gå over til norskspråklig fagutdanning etter hvert.
Kulturmangfoldet er enormt på Tøyen. Skolen har 25 språkgrupper, og 18 lærere som har kompetanse på to-språklig opplæring. Somalierne er en av de største språkgruppene, og utgjør 20 prosent av elevmassen. Også urdu- og arabisktalende utgjør en stor gruppe.
Helgesen presiserer at det er flere språkgrupper i samme klasse og at elevene ikke blir oppdelt etter språktilhørighet. I høst startet skole opp med neste utviklingstrinn i modellen, hvor elevene organiseres i aldersplanlagte trinn etter behov og kompetanse:
Fra og med høsten 2004 får alle elevene på Tøyen skole opplæring i aldersblandete grupper i et tospråklig perspektiv. Barna på småskoletrinnet fra første til fjerde klasse organiseres i grupper basert på samme språk med en kontaktlærer som ansvarlig for hele gruppens opplæringstilbud og foreldrekontakt. Det samme gjelder for elevene på mellomtrinnet fra femte til syvende klasse. Hver gruppe har mellom 9 – 14 elever avhengig av antall barn i språkgruppen.
Helgesen innrømmer at det var utfordringer når det gjaldt de somaliske elevene:
– Slik som vi så behovet der og da, var det viktig å kunne samle de i en stor fellesklasse. Hadde vi hatt nok lærere med tospråkskompetanse i norsk og somalisk kunne vi ha spredd elevene i aldersgruppene. Vi manglet kun en lærerstilling på heltid for å få til dette. I dag har vi to faste årsverk og en assistentlærer for denne språkgruppen, forklarer han.
Rektoren kjenner seg ikke igjen i enkelte mediebeskrivelser av minoritetene som han har daglig kontakt med. Ofte stemples innvandrerforeldre som ”late” og skoleelevene som ”slåsskjemper”:
– Medienes oppslag om minoriteter mener jeg må nyanseres, fordi jeg ofte opplever at mediene karakteriserer hele befolkningsgrupper på grunnlag av en sak begått av en enkelt person. Min erfaring er det motsatte. De fleste foreldre er opptatt av sine barns oppvekstvilkår, skolegang, venner, faglig og sosial utvikling, forteller Helgesen, og fortsetter:
– Vi har bl.a en veldig aktiv somalisk ”mødregruppe`, som diskuterer skolehverdagen, fag og andre emner i tilknytning til denne. Vi har i tilegg opplevd stor interesse blant lærerkandidater, det er slettes ikke vanskelig å få tak i lærerkompetansen som behøves.
Stor faginteresse og sterk støtte fra
foreldrene
Selve modellen har det tatt for Tøyen skole to år å utvikle. Både lærere, foreldre og driftstyret har vært med på å dra lasset. Helgesen poengterer at fagopplæring i sitt eget språk er førstestadiet i en prosess hvor eleven øker kunnskapsnivået og videreutvikler seg slik at hun/han kan nå neste mål, nemlig norsk som full opplæringsspråk.
Den kanskje viktigste grunnen til at ”Tøyen-modellen” er såpass individualisert er at elevene takler innlæringstempoet forskjellig:
– Noen elever mestrer fag fortere enn andre. Også forhold som bolig og foreldre-engasjement spiller inn. Ganske mange elever på Tøyen-området bor trangt, noe som fører til at man får ikke konsentrert seg om skolearbeidet. Her bidrar skolen med leksehjelp på stedet fire dager i uken.
Helgesen forteller også om jevnlig dialog og stor interesse fra NAFO (Nasjonalt Senter for Flerkulturell Opplæring) angående den utarbeidede modellen. Også andre skoler i en lignende situasjon har vært i kontakt for å lære av erfaringene.
Helgesen innrømmer at å være rektor på et område som Tøyen kan by på store utfordringer:
– Barna som bor her utsettes for mange negative påvirkninger. Som mange vet så kommer dette området langt nede på listen i levekårsundersøkelser, spesielt hva angår ting som luftforurensing, trafikkbeslastning, arbeidsledighet, trygdeboliger og sosialhjelp. Mange familier sliter økonomisk og ønsker seg et bedre liv for ungene, noe som gjør det veldig viktig å få ut hver elevs kompentanse slik at eleven senere kan klare seg i voksenlivet. For å få ut kompetansen må vi imidlertid se alltid etter behov, påpeker han.
– Språket er helt avgjørende. Ordforrådet gir vei til kompetanse og kunnskap og skal vi starte så må vi gjøre dette fra scratch, på elevens eget språk. Undersøkelser viser nemlig at elever som blir satt rett inn i en fremmedspråklig skolesituasjon kan bruke opptil 5-7 år på å tilpasse seg, forteller rektoren.
Helgesen opplever enorm foreldrestøtte til opplæringsmodellen:
– Kritikk kan jeg ikke si at vi har vært i nærheten av, jeg vi si heller mer usikkerhet og skepsis angående aldersblandingen. Han avslutter:
– Her på Tøyen skole ønsker vi å få til bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det betyr at opplæringen tar utgangspunkt i elevens kompetansenivå og individualiseres ut fra en plan som skal tilpasses hver enkelt elevs behov for opplæring.
Sluttresultatet er det mest interessante
Fungerende daglig leder i Organisasjon mot Offentlig Diskriminering (OMOD) Anita Rathore, sier til Utrop at organisasjonen lenge har vært opptatt av språkopplæringen i skolen, men det primære har vært å jobbe for at elever med minoritetsbakgrunn ikke skal feilplasseres i Norsk som andrespråk-klasser, eller aldri komme seg over i ordinær norsk undervisning.
Målet er at alle barn som går ut av grunnskolen skal ha fått en likeverdig norskopplæring, og at målet for modellen må være å gi barna en språklig trygghet, noe vi har klare indikasjoner på at mangler i flere skoler i dag, sier Rathore
OMOD mener at utprøvning av tospråklige opplæringsmodeller av den typen man har på Tøyen skole kan være positiv.
– Det er likevel viktig at man ser at man ikke kan ha én modell for samtlige skoler. Skoler varierer veldig i forhold til sammensetning av ulike språkgrupper: Hvor mange språk, hvor mange elever tilknyttet de ulike språkene, hvor mange kvalifiserte lærere med ulik språk kompetanse, osv, sier Rathore, og legger til at det viktigste er at skolene har satt seg klare mål for hver enkelt elev, og at man har en plan som sikrer at eleven skal kunne nå disse målene.
