Jeg dro på umra sammen med familien min da jeg var 23 år. Det var litt av en opplevelse! Det var sommerferie og en annen familie skulle også dra sammen med oss. Bare faren min hadde vært i Saudi-Arabia fra før i forbindelse med hajj.
For å komme fra Oslo til Saudi-Arabia matte vi mellomlande i London. Der slo flere pilegrimsreisende familier følge med oss. Før vi gikk inn i flyet skulle vi kle oss i spesielle klær for å tre inn i den hellige tilstand kalt for ihram. Mennene måtte kle seg i to hvite tøystykker. Det ene skulle de ha rundt livet og det andre rundt skuldrene.
Kvinnene hadde ingen spesiell klesdrakt, men de måtte være dekket fra topp til tå. Noen brukte den sorte kjoleaktige drakten som kalles for burqa mens andre brukte et stort sjal som de svøpte rundt seg. Etter at alle hadde skiftet, ba vi en spesiell bønn som man ber før man skal på umra. Omsider gikk alle inn i flyet. Reisen til hovedstaden i Saudi-Arabia, Jeddah, tok cirka syv timer.
Det var natt i Saudi-Arabia da vi var framme. Det tok ikke så lang tid fra vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen og til vi hentet bagasjen. Onkelen vår hentet oss på flyplassen. Han emmigrerte til Saudi-Arabia fra Pakistan for lenge siden og var den eneste vi kjente der.
Det tok oss to timer i taxi å nå fram til den hellige byen Mekka. Så skulle vi leie et rom. Onkelen min tok oss med til et hotell som var ganske rimelig. Der fikk vi et rom med fem senger og et lite bord. Den andre familien leide et rom ved siden av oss. Onkelen vår skaffet oss noe å spise og vi fikk hvilt oss litt før han tok oss med til moskeen, Haram (hellig på arabisk), hvor den hellige steinen Kabaen befinner seg.
Ute var det fryktelig varmt selv om det var tidlig om morgenen. Moskeen var nydelig! Den var pyntet med marmor og gull på veggene. Da vi kom inn i moskeen, oppdaget vi til vår overraskelse at den hadde air-conditioner. Gulvet var av hvit marmor og var dekket med vakre tepper. Overalt lå det vannbeholdere med kaldt vann fra abezamzam-kilden. Dette vannet er hellig for muslimer.
Vi skulle utføre umra med en gang vi ankom Mekka. Før vi fikk øye på Kabaen, skulle vi tenke ut noe å ønske, fordi det man ønsker seg i det øyeblikket man ser Kabaen for første gang blir oppfylt. Alle ønsket seg at deres synder skulle bli tilgitt og at de skulle få komme til paradis etter døden. Det var utrolig å se Kabaen i virkeligheten for første gang. Vi hadde jo sett den så mange ganger fra før på tv og på bilder.
Så kunne vi begynne vår lille valfart. Først slo vi fast i våre sinn at nå skulle vi utføre umra og deretter begynte vi å gå rundt Kabaen. Det var flere som gikk rundt før oss. Det er alltid folk som går rundt Kabaen enten det er dag eller natt, kunne onkelen min fortelle. Vi skulle gå rundt Kabaen syv ganger mens vi leste en spesiell tekst fra Koranen. Denne seremonien kalles for tawaf. Hvis vi fikk sjansen skulle vi kysse på et bestemt sted på den hellige steinen Kaba. Det var lang kø rundt det stedet, men vi klarte likevel å kysse Kabaen.
Etter at vi var ferdige med de syv rundene var det tid til neste steg. Nå skulle vi gå syv ganger mellom høydene som blir kalt for Safa og Marwa. Denne seremonien kalles for say. Det var ganske langt å gå fra den ene enden til den andre. Noen løp, andre gikk og de som var svake ble kjørt i rullestol. For hver gang vi nådde den andre enden skulle vi be til Allah (Gud).
Etter at vi var ferdige med say skulle vi klippe en hårtupp av fletta. Mennene måtte barbere hodet. Disse to seremoniene utgjør umra. Under hajj må man i tillegg til disse to seremoniene også utføre flere seremonier på andre hellige steder. Det er steder som Mina, Muzdalifa og sletten Arafat utenfor Mekka. Man utfører forskjellige hellige handlinger der. En av disse er løpet fra Arafat til Mina som blir kalt for ifada; steinkastingen og offerslaktingen i Mina. Samtidig blir det også utført offerslakting av muslimer over hele verden i forbindelse med Id-ul-Adha feiringen. Til sist barberer mennene hodet. Hajj varer i en uke imotsetning til umras ene dag.
Mekka var som en turistby. Det var hoteller og restauranter overalt. Det var et moderne senter rett ved siden av moskeen Haram. Der var det blant annet Burger King, gullsmed, bakeri og alt annet man finner i et kjøpesenter.
På veien fra moskeen ble vi møtt av afrikanske tiggerjenter som solgte planteblandingen henna. Kvinner bruker det på hendene, fordi det gir en mørkerød farge som de kan lage mønstre med. De solgte også frø som man kunne gi til duene. Man kunne se at frøene falt i smak for fuglene var overalt. Det satt også funksjonshemmede der for å tigge om penger. I tillegg til det var det folk som solgte abezamzam (det hellige og unike vannet fra Mekka) i store beholdere for dem som ville ta det med tilbake til sitt land.
Etter lunsj var det tid for bønn, noe som ble tydelig markert av bønneropet. Kvinnene måtte be på høyre side av moskeen og mennene på venstre siden. De saudiarabiske kvinnene gikk alle med en sort burqa over de vanlige klærne sine. Denne klesdrakten skjuler hele kroppen unntatt ansiktet, hender og føtter. Noen hadde dekket ansiktet sitt med slør og andre ikke.
Jeg merket meg at noen kvinner hadde på seg sorte sokker og hansker i tillegg. I den hellige boken Koranen står det at kvinner må tildekke seg, når de går hjemmefra. I Saudi-Arabia blir dette pålegget fulgt spesielt strengt. Jeg la merke til at det ofte kom hele familier sammen til moskeen for å be sammen. Inne i moskeen var det veldig sosialt. Noen folk gikk rundt og delte ut dadler til alle. Mange snakket og lo og barna løp rundt omkring og lekte og andre resiterte fra koranen. Det lå hyller med eksemplarer av den hellige skriften Koranen overalt i moskeen. Når selve bønnen skulle starte sto alle på rekke og rad. Alle ba etter imamen, som er moskeens bønneleder.
Etter bønnen gikk vi rundt i byen og så på varer i de ulike butikkene. Når vi gikk forbi snakket butikkeierne med oss på vårt morsmål. Noen butikkeiere hadde emmigrert til Saudi-Arabia fra Pakistan, andre hadde lært seg urdu som fremmedspråk. Det er fordelaktig for handelsstanden å kunne urdu ettersom det kommer tusenvis av pilegrimer fra Pakistan der hvert år.
Når det ble tid for bønn, gikk alle butikkeiere fra butikkene sine uten å låse dem. De var ikke redde for at noen skulle rane butikkene deres. Kanskje hadde det sammenheng med at man i Saudi-Arabia straffer tyveri med å kutte hånden av tyven. Noen av tiggerne manglet hender, men ellers så de helt normale ut. Vi tenkte at det var naturlig at de måtte ha blitt straffet for noe de hadde stjålet.
Vi ble noen dager til i Mekka, før vi dro videre til Medina. Det var mange busser fra Mekka som dro dit. Det var mange som skulle til Medina. Etter en stund kom bussen. Det tar fem timer å reise til Medina med buss fra Mekka.
Når det var tid for bønn stoppet bussen på bensinstasjoner, hvor det var laget et spesielt sted både for kvinner og menn der de kunne utføre bønnen. Vi stoppet to ganger under reisen.
Da vi ankom Medina skulle vi finne et hotellrom å leie i de dagene vi skulle være der. På bussholdeplassen var det mange hotellansatte som omringet oss og ville at vi skulle bli med dem til deres hotell.
Etter å ha kommet vel tilrette på et hotell dro vi til moskeen for å be. Denne moskeen var også stor og praktfull. I byen Medina ligger graven til profeten Muhammed (fred være med ham) og tusenvis av pilegrimer reiser hit for å besøke graven hans. Her ligger det også mange hellige steder. Vi leide en bil som skulle ta oss med til de hellige stedene. Det var som et eventyr! Vi så flere moskeer, fjell og sletter hvor store historiske hendelser hadde funnet sted.
Medina var også en by med mange butikker. På et sted var det en lang rekke med bare gullsmedbutikker. I sentrum var det fullt av butikker som lå hulter til bulter. En dag bestemte vi oss for å handle. Først kjøpte vi gaver til både venner og familie. Det var blant annet bønnetepper, skaut til kvinner, luer til menn, abezamzam-beholdere, dadler og perlesnorer som man bruker til å lese koranske vers med.
Vi kjøpte flere ting til oss selv også. Blant annet kjøpte vi noen av de populære teppene fra Medina og to sorte burqaer som vi brukte resten av tiden vi var der. Jeg hadde lyst til å bruke burqa i Saudi-Arabia på grunn av at alle saudiarabiske kvinner brukte dem. Pilegrimere som var kommet fra andre land skilte seg ut på grunn av at de normalt ikke brukte burqa. Jeg hadde ikke lyst til å skille meg ut av mengden, derfor brukte jeg også burqa.
Etter noen dager skulle vi tilbake til Mekka. Vi gjorde oss klare til å utføre nok en umra. Det som er nødvendig for å utføre umra, er at man må komme til Mekka fra et sted som ligger med en viss avstand derfra. Denne gangen tok jeg på meg den nye burqaen for å utføre umra, imens de andre tok på seg de samme klærne som forrige gang. Så dro vi tilbake til Mekka med buss igjen. Da vi ankom Mekka, dro vi til det samme hotellet vi bodde på før og la sakene våre på rommet. Deretter gikk vi til moskeen og utførte umra for andre gang.
Vi hadde bare noen få dager igjen i Saudi-Arabia før vi skulle reise til Pakistan for resten av sommerferien. Vi bestemte oss for å besøke de andre hellige stedene i Mekka. Det var steder hvor pilegrimer drar, når de skal utføre hajj. Vi dro til Arafatsletten der man kaster steiner på satans søyler under hajj. Så dro vi til fjellet hvor koranen ble åpenbart for profeten Muhammed (fred være med ham). Og så var det en del moskeer som vi også så. Vi tok masse bilder, men da vi kom tilbake fra turen fikk vi ikke ta med kameraet inn i moskeen fordi det var forbudt å ta bilder inne i moskeen. Til trøst kunne vi få kjøpt postkort hvor det var bilder av Kabaen. Vi sendte postkort til venner og familie.
Onkelen vår jobber i hovedstaden Jeddah. En dag kom han for å hente oss fra Mekka for å vise oss rundt. Jeddah var en moderne og rik by. Noen kvinner gikk uten å ha dekket håret, noe som var uvanlig for oss å se i Saudi-Arabia.
Onkelen min hadde en venn som var drosjesjåfør og han tok oss med til et kjøpesenter i Jeddah. Der så jeg unge jenter med olabukse under og burqa over. Det var internetcafe på kjøpesenteret og en moderne bil stod utstilt på senteret. Vi dro også til stranden der vi så en svær vannsprut som kom ut fra sjøen. Det var folk som red der og små hestevogner som tok med folk rundt på tur. Flere familier var kommet dit for å ha piknik. Vi handlet også, men Jeddah var en dyr by i forhold til Mekka og Medina.
Da dagen for avreise kom, var vi alle lei oss. Ingen av oss hadde lyst til å reise der i fra. Det var så fredelig der. Men vi hadde allerede brukt opp de dagene vi hadde planlagt å være der. Flyreisen til Pakistan tok ikke så lang tid. Da vi var framme, var alle nysgjerrige på hva vi hadde opplevd.
Det var mange i familien vår som hadde vært der flere ganger. Vi snakket om opplevelsene fra Saudi-Arabia. De som ikke hadde dratt til Saudi-Arabia så på oss med misunnelige øyne og ønsket at de også kunne reise dit. Det er enhver muslims drøm å få reise til Mekka og besøke Allahs hus minst en gang i livet.
Jeg har også tenkt å reise til Mekka igjen, men da blir det for å utføre den store valfarten – Hajj.
