- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Forrige uke fløt blodet i Kairos gater. Det gjorde det nok også i alle andre muslimske byer i den muslimske delen av verden. Det var Iid Aladha, høytiden da muslimene mintes profeten Abrahams totale overgivelse til Gud og ble bedt om å slakte sin egen sønn. Han var i ferd med å slakte sønnen, men Gud sendte ham en sau som han slaktet istedenfor. Den muslimske høytiden ble feiret slik den er blitt gjort siden profeten Mohameds tid. En morgen våkner hundretusenvis av sauer og tror at dette skal bli en helt alminnelig sauedag. Men så får de jammen meg strupen skåret over av en sylskarp kniv, og blir liggende der i kramper til de ikke orker å kjempe for livet lenger.
Reaksjoner på den muslimske slaktingen, som muslimene har til felles med jødene, kommer fra alle kanter. Barbarisme, umenneskelighet og pining er bare noen av betegnelsene praktiserende muslimer har måttet forsvare seg mot. Vi lever i et samfunn som angivelig har funnet en barmhjertig måte å slakte dyr på. Derfor bedøver vi dem, enten med å bruke et raskt slag mot hodet, visstnok med en avansert pistol (de riktig heldige bedøves med en luftpistol). Det er også vanlig å gi dyret et elektrisk sjokk som slår dem i svime, eller de blir ledet inn på massebånd mot kokende vann som er elektrisk ladet (spesielt kyllinger) slik at de blir bevistløse før vi endelig tar skikkelig kverketak på offeret. Deretter serverer vi det barmhjertige slaktet vårt til pent dekket bord. Vi kjøper kjøttet pent pakket i en frysedisk, og slipper å forholde oss til slaktingen med eller uten bedøvelse.
Er det nå sikkert at den muslimsk/jødiske slaktemetoden fører til en mer pinefull død for dyra enn disse moderne metodene? En undersøkelse foretatt ved vetrinærhøyskolen ved Hanoover Universitetet i Tyskland viser at den muslimske slaktingen er mer barmhjertig ettersom dyret ikke viser noen hjerneaktivitet (det er derifra smertefølelse kommer) etter 6 sekunder. Vi kan finne forskningsresultater og kontraresultater i lange baner. Bedøvelse brukes uansett ikke bare for å gi dyra en verdig død. For alle er enige om at bedøvelse før slakting på massebånd har sine stordriftsfordeler. Tenk på hvor lang tid det ville tatt hvis man skulle slakte dyrene hver for seg!
Muslimer overværer selve slaktingen med barna tilstede. Mange sukker oppgitt over at barn får være med på noe så ekkelt. Det må de gjerne gjøre, men etter egen erfaring får barna svært ofte et naturlig forhold til døden som en del av livet. De leker med sauen og tar avskjed med den en stund senere bare for å fortære kjøttet til middag. Barbarisk? Kanskje, men våre barn her i Vesten spiser da også kjøtt, selv om de spares for selve slaktingen. Etter at familien har slaktet dyret tidlig om morgenen, deles kjøttet opp i poser. Minst en tredjedel av det skal, i følge islamske lover, deles ut til fattige og trengende. En tredjedel skal gis til slekt og venner som ikke har råd til å kjøpe en hel sau, og en tredjedel går til husholdet.
De samme barna som minutter tidligere har stått og sett saueblodet renne, er med på å dele ut kjøttposer til mennesker som kanskje spiser kjøtt bare denne ene gangen i året. I det mange opplever som ekkelt, ligger noe vakkert og omtenksomt. Gleden hos de som deler ut og de som mottar kjøtt-posene blir stående som et symbol på at i døden ligger kanskje livet for andre. Iid Aladha er en tid der muslimer plikter å gi de som har mindre råd. De skal vise ekstra ydmykhet, godhet og respekt både for døden og for livet.
