I Drammen har det vært stor etterspørsel for egne avdelinger blant innvandrerene. En egen avdeling i et allerede eksisterende eldresenter, tilrettelagt for de med minioritetsbakgrunn.
Shahid Iqbal Bhatti (Ap) sier til Drammens Tidende at han har tatt opp den saken i bystyrekomité for helse og omsorg en rekke ganger, uten å få noe gehør for det. De mener at man må forberede seg for å møte denne utfordringen. Tilrettlegge for fremtiden…
De eldre på Grønland flerkulturelle eldresenter er ikke så enige.
– Politikerne bruker mye krefter på det der. De skulle ha fått ett spark bak!, sier Kahn fra Pakistan.
De andre mennene rundt bordet hviner i latter. Som Kahn kom de på 70- og 80-tallet fordi Norge trengte arbeidskraft. Kahn har vært fast gjest på Grønland flerkulturelle cafe i over 19 år. Noen av de faste på eldresenteret kommer fra Sri Lanka, Bangladesh, Tyrkia og Marokko.
– Når vi først kom til landet for å arbeide, lærte vi oss språket, vi bodde med nordmenn. Skal vi nå etter 30 år skilles og få egne avdelinger, når vi har levd sammen i så lang tid? spør Kahn. De andre mennene rundt bordet er enige. Ett alternativ er å dra tilbake til hjemlandet. Noen drar tilbake for en periode, men de kommer tilbake igjen. Forholdene er mye bedre her, mener Kahn.
For han og kameratene rundt bordet er det uaktuelt å reise tilbake, det er Norge de er vant til å bo i. I dag sender økonomiske forpliktelser både barn og svigerbarn, kone og mann, ut i arbeidslivet. I trange leiligheter er det heller ikke lett å bo sammen som en stor familie.
Norge ikke er like enkelt å opprettholde skikken med at barn tar vare på foreldrene. Derfor har ikke Kahn noe problem med å flytte inn på et eldrehjem senere.
I løpet av årene han har kommet på Grønland flerkulturelle cafe har han fått mange gode venner, både innvandrere og nordmenn. En av dem er Ester Karlsen.
– 91 år gammel, skryter hun av alderen sin. Hun og venninnene er enige med Kahn. De synes det bare er stas å ha så mange kulturer rundt seg.
– …også er de jo så hyggelige ja, barna og konene… men de, konene, kommer ikke midt på dagen for da har de så mye å gjøre, fortsetter hun. Damene rundt bordet fniser når Kahn gir henne en klem.
Stor satsing
– Egne avdelinger er å sette folk i bås, sier Fahim Naeem, styreleder for Internasjonal helse- og sosialgruppe.
For fjerde år på rad samarbeider han med gamle Oslo bydel. Sammen sender de brev til eldresentre og informerer om hvordan et flerkulturelt senter funker. Er de fortsatt ikke overbeviste, tar han med det han har av kulturelle innslag og besøker det aktuelle stedet.
– Det handler om integrering. Gjensidig; fra nordmenn også, sier han. Folk fra forskjellige land har annerledes kultur og væremåte. Alle er skeptiske til å møte noe nytt. Eldre er ofte de som er mest fordomsfulle, mener han.
– Ved å få bort motforestillinger, og finne den rette holdningen så greier vi å løse problemene sammen.
Problemer
For å løse noen av problemene som vil dukke opp, er tilrettlegging for de eldre viktig. Helsepersonell er øverst på listen. Flere sykepleiere med minoritetsbakgrunn, mener han er viktig.
Da vil det bli lettere for de eldre å oppsøke dem angående helse, hygiene og i noen tilfeller språk. Det som kanskje er det vanskeligste er å snu trenden. I slike miljøer spiller ære en stor rolle.
-De trenger bare en smaksprøve. Bare man begynner, så kommer resten, sier han.
Foreløpig er det bare flerkulturelt eldresenter i Oslo. Fahim Naeem har hatt kontakt med Rykkinn eldresenter og Kolsås eldresenter i Bærum om mulig samarbeid om å etablere flerkulturelle eldresentre på de to stedene også.
