I Sverige har et lignende ordbokprosjekt eksistert helt siden 1979. Prosjektet fikk navnet ”Språklexicon för invandrare – LEX-IN”. De Svenske ordbøkene er oversatt til over 20 språk og vi i Norge ble tilbudt å låne det svenske ordboksmaterialet i elektronisk form. Det gjorde det enklere å utvikle tilsvarende ordbøker her til lands.
AXIS; avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi, har jobbet med prosjektet LEXIN siden 1996 på oppdrag fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet og Læringssenteret. De første LEXIN-ordbøkene ble lansert i 2002. Antallet brukere av nettordbøkene i dag er ca. 1000 i døgnet. Antallet har økt jevnt siden den første lanseringen høsten 2002.
Det ble gjennomført flere undersøkelser blant minoritetsspråklige grupper i Norge for å finne ut hvilke språk som mangler hjelpemidler.
– Da tamilsk var dårligst stilt, ble det bestemt at vi skulle begynne med å lage en norsk – tamilsk ordbok før blant annet norsk – sorani og norsk – kurmandji. I løpet av kort tid skal norsk – somalisk illustrert nettordbok lanseres, sier prosjektleder Tove Bjørneset.
Hun forteller at det for tiden arbeides med to nye delprosjekt: Norsk – tigrinsk (ett av flere språk i Eritrea) og norsk – arabisk. Også farsi og tyrkisk er aktuelle målspråk for LEX-IN.
LEXIN-ordbøkene er de første nettbaserte ordbøkene som er laget spesielt for innvandrere og flyktninger i Norge. Brukerne er primært minoritetsspråklige innvandrere.
– Vi har imidlertid også fått mange e-poster fra folk av norsk avstamming over hele verden som bruker dem til å lære seg norsk, sier prosjektlederen.
Ordbøkene er oversiktlige og enkle å bruke. De er utviklet spesielt for innvandrere med liten eller ingen erfaring i bruk av ordbøker eller andre språklige hjelpemidler. Den norske LEXIN-basen inneholder i dag rundt 34.000 ord. Rundt 2.500 av ordene er illustrert og er spredt over 33 bildesider med tema som «Familie og slekt» og «Tid». Det betyr at selv personer med svake leseferdigheter kan bruke dem.
Det er forskjeller mellom svensk og norsk LEXIN.
– Vi har blant annet utelatt en del såkalte “særsvenske” ord, som ”Riksdagen” og i stedet lagt til “særnorske” ord, som for eksempel ”flatbrød” og ”Aetat”. Vi har også lagt til flere dataord og idiomer (billedlige uttrykk) med forklaringer, fordi vi mener at dette er viktig for målgruppen, sier Tove Bjørneset .
Når det gjelder nettversjonen av ordbøkene, så er det norske versjon nyere og mer fleksibelt. Prosjektgruppen har utviklet en interaktiv løsning som gjør at man kan søke både fra ord til bilder og fra bilder til ord. Dette gjør at selv personer med svak lese- og skriveevne kan ha læringsutbytte av LEXIN.
I illustrasjonsmaterialet, som består av rundt 2500 ord med bilder, kan det i tillegg søkes begge veier mellom samtlige språk. Det vil si at brukerne kan søke fra tamil til nynorsk, fra sorani til tamil, fra kurmandji til sorani, osv. osv.
– Etter det vi kjenner til, er denne løsningen unik for den norske LEXIN, sier Tove Bjørneset.
Er det noen ord du lurer på? http://skolenettet.no/lexin
