Det er forståelig. Archie kommer fra Sør Afrika og dette er hans første opphold i Norge. Han er på besøk hos sin venn, den norske journalisten Olav André Manum. De to ble kjent når Olav jobbet i Sør Afrika i ett og halvt år. Selv om Archie aldri har vært i Norge før, er han ikke ukjent her. Han skriver for Utrop fra hjemlandet sitt.
– Olav viste mine artikler til Utrop og de likte dem, sier Archie. Han er veldig fornøyd over å få artikler publisert, det er gøy, synes ham. Archie studerer datateknologi ved Boston Business College i Johannesburg og vil senere studere kommunikasjon. Ved første blikk, ser han ut til å leve livet til en helt ordinær student i Norge. Men Archies vei til studiene var noe tøffere enn for de fleste norske studenter. Han er født og oppvokst i KwaThema, en liten by med 600 innbyggere, øst for Johannesburg.
– Jeg begynte å jobbe da jeg var 14. Livet under apartheid regimet var vanskelig, de svarte var ikke berettiget til noe, sier han. Archies mor har jobbet som hushjelp i flere år. Etter at faren forsvant, måtte moren forsørge ham og den yngre søsteren, Nomsa. Mens moren jobbet som hushjelp hos hvite folk, måtte moren bo hos arbeidsgiveren. Da bodde Archie og Nomsa hos bestemoren sammen med de andre åtte barnebarna hennes. De bodde 13 mennesker i det samme huset. Archie var den eldste.
– Bestemor sa, nå er du en voksen mann og du må bidra, forteller Archie. Da han var 14 tok han vaskejobber og begynte å jobbe på pub ved siden av skolen. Han tjente bare 50 rand (litt mindre enn 50 NOK) i uken, ga 20 til bestemoren og levde av resten. Men på slutten av året bestod han ikke alle eksamenene og bestemte seg for å slutte med pubjobben. Den neste jobben var mer spennende – Archie ble DJ. De musikalske favorittene hans er R&B og rock and roll. Han ble så populær at folk spurte ham om å spille på private fester. Av og til måtte han jobbe isteden for å gå på skolen, men overraskende nok gikk det bra, han besto eksamen og begynte i neste klasse. Dessverre sluttet karrieren som DJ plutselig.
– Det er mye vold og kriminalitet, innrømmer Archie. Etter to år ble han frastjålet alt utstyr og alle platene. Da var han 18 år. Archie er ikke en person som gir opp.
– Min familie har alltid støttet og inspirert meg. Det er grunnen til at jeg ikke har gitt opp, sier han. Han kunne ikke kjøpe alt DJ utstyret på nytt og begynte å jobbe som bartender på forskjellige hoteller, ofte i helgene og som ekstra hjelp. Det var mye bedre betalt og han tjente 200 rand pluss tips bare på fredagene.
– Men jobben i en bar gir verken stabilitet eller gode perspektiver for framtiden, sier han. – Jeg vil ha en fast jobb med god lønn. Det første steg på veien til drømmen ble å reise til Johannesburg for å studere. Han reiste fra hjembyen da han var 21. Ved siden av studiene begynte Archie å jobbe som frivillig hjelp i HIV-prosjektet. Etter kort tid ble han koordinator og begynte å skrive.
– Jeg liker å snakke med mennesker og å ta intervjuer, sier Archie. – Jeg har alltid jobbet med mennesker. Å skrive rapporter for HIV-prosjektet fikk meg til å skrive mer og jeg likte det. Det føles godt å jobbe med mennesker, å være journalist. Det er veldig dynamisk.
Å jobbe med mennesker – det liker han uansett om det er i baren eller når han jobber som journalist. Det er kanskje basert på tradisjonell filosofi i det sørafrikanske samfunnet, ubuntu. ”Ubuntu” står for “Menneskelighet til andre”, men det kan også bety “Jeg er hva jeg er på grunn av hva vi alle er”.
– Det er alt om kjærlighet og vennlighet, sier Archie. – Vi må være sammen, vi må samarbeide. Ubuntu ble en ”offisiell” filosofi etter apartheid, en strategi som hjelper alle i landet å komme sammen, uavhengig av religion eller rase.
– Ubuntu handler om en ting, om respekt og om hvordan vi kan være snille mot hverandre. Alle kan be til den guden de vil, men alle må ha ubuntu, sier Archie. – Fred er den eneste vei ut, ikke krig. Mandela sa at vi må ta vårt land gjennom utdanning og ikke krig.
Archie kan være tålmodig og satser på utdanning for å skape seg god framtid. Han vil studere kommunikasjon videre ved University of South Africa. Studiene er ikke gratis, men studenter der får subsidier fra staten, for tre år koster det 63 tusen rand å studere der. Han vil fortsette å jobbe med mennesker. God karriere og en lederjobb er også i planen litt lengre frem i tid. Han kunne tenke seg å bli redaktør i en avis, eller jobbe for ett kringkastingsbyrå.
– Ved å kombinere data og kommunikasjon håper jeg at det blir mulig å finne en spennende jobb innen kringkasting, sier Archie. Men han er ikke alltid så seriøs, han er 24 år gammel og liker å gjøre alt de fleste 24 åringer i verden liker å gjøre. Når han har fri, liker han å gå ut sammen med venner, treffe nye mennesker, besøke nye steder. Han liker å gå på kino og festivaler hvor det spilles moderne musikk. Selv i Oslo hører han på et jazzband fra Sør Afrika, en spennende blanding av jazz og afrikanske rytmer og melodier.
– Johannesburg er et flerkulturelt sted, hvor folk kommer fra forskjellige kulturer og raser fra hele verden, sier Archie, – musikken gjenspeiler det. Samtidig, snakker han om død, vold og krim på en veldig rolig måte. Det er ikke uvant at unge mennesker dør i Sør Afrika.
– Mine venner er forskjellige. Noen studerer som meg, noen gjør ingenting, sier Archie. – Familien fikk meg til å ta avstand fra dårlige ting. Mora mi fortalte meg hele tiden, ikke gjør det og ikke gjør det, smiler han. – I Sør Afrika er det mange på min alder som ikke har noen utdanning, mange har allerede HIV eller har blitt alvorlig skadet og har flere arr.
Som i andre land finnes det mange som er veldig rike og enda flere som har ingenting, f.eks. de som flyttet fra krigsområder over hele Afrika. Arbeidsledigheten er på 60 %. Folk jobber svart og finner på forskjellige måter for å tjene litt penger: passer på biler, leier ut parkeringsplasser, jobber som hjemmehjelp, osv.
«Du må ikke være som de andre» sa mora hans. Hun jobbet hardt for å betale for skolegangen hans før Archie begynte å jobbe selv. Selv gikk hun bare på grunnskolen før hun begynte å jobbe. Archie jobber hardt for å skape seg den framtid han vil ha og han kan være tålmodig.
– Alt som kommer lett, går lett. De gode ting man må vente på.
