Maset om nasjonale prøver

I disse dager har det vært mye snakk om de nasjonale prøver og boikotten i regi av Elevorganisasjonen. Jeg er virkelig skeptisk til det både Kristin Clemet og Elevorganisasjonen gjør, nå skal jeg fortelle hvorfor:

De nasjonale prøver er for så vidt greie, elever har nå muligheten til en kartlegging som vil være til hjelp for deres egen læring og de prøvene vil gjøre det enklere for skolen å hjelpe elevene på deres nivå i klasserommet. Men prøven er mer en IQ test enn en prøve, man ønsket vel at dette skulle øke konkurranseinstinktene blant elevene, men Elevorganisasjonen oppfordrer elever til å heller boikotte de nasjonale prøvene. De mener at skillet mellom A- og B-skoler vil bli større. Kanskje hadde det vært en ide å jobbe mot at resultatene ikke skal offentliggjøres? Vi ville i så fall slippe A- og B-stempelet, samtidig som utdanningsdepartementet får en oversikt over hva elevene faktisk sliter med i skolehverdagen.

Elevorganisasjonens oppfordring er mindre for og mer mot elever. For 16 åringer som fremdeles vil ha to og et halvt år på videregående skole vil det være interessant å vite hvordan de ligger an og dermed kunne jobbe oppover. Dersom elevorganisasjonen har satt det å boikotte nasjonale prøver som en merkesak bør de heller forandre målet til å gjelde offentliggjørelsen av resultatene.

Mange av Clemets kommentarer i det siste har vært skremmende, for elever og skoleledelser. Det er verken Clemet eller utdanningsdirektoratet som skal sette elevenes karakter, det er utrolig frustrerende for elever og lærere med trusler om nedsetting av karakterer angående boikotten. Det brukes dessuten en haug med skolers ressurser og tid på disse nasjonale prøver, det koster omtrent like mye som budsjett til 250 skoler i landet, og om det er for barnas eget beste kan man vel heller kontakte barnets kontaktlærer og bruke disse pengene på å bedre skolene ved hjelp av økonomisk støtte. Og da er det ikke rart mange elever valgte å boikotte, men fortvil ikke, for også boikotten er et svar i seg selv, statistikerne kan sannsynligvis finne noe nyttig ut i fra fordelingen over blanke svar.

Jeg tror at i utgangspunktet er de færreste lærere og elever motstandere av de nasjonale prøvene i seg selv, men heller av utformingen og slik resultatene fremstilles.

Det finnes dermed intet svar, burde man boikotte eller ikke? – Tenk selv!