- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Selv de av oss som var skeptiske til at det skulle holdes valg i Irak under amerikansk okkupasjon, gledet oss over velgernes entusiasme. Troen på at en stemme faktisk betyr noe, er fraværende i andre arabiske land. Der sitter presidenter til de avgår med døden, og kongene i de arabiske monarkiene minner om middelalderens eneveldestyret med marionetteparlamenter rundt seg. Nå skal det jo sies at disse statsoverhodene styrer med full støtte fra USA. Men dette får være tema for en egen sak, for idag er det valget i Irak vi skal tenke over.
Det var et mangelfull valg som ble holdt i Irak, selv om valget kanskje er et første skritt mot demokrati. Med unntakstilstand og ordre om å skyte først og spørre etterpå, er dette valget av ukjent kaliber for oss i Vesten. Angrepet mot Falluja for noen måneder siden, skulle vise seg å være dødsstøtet for sunnienes allerede tynne forhold til den amerikansk innsatte Allawyregjeringen. I sunnidominerte deler deltok ikke folk i valget, og over 20 % av befolkningen vil dermed fortsette å betrakte parlamentet og den kommende regjeringen som illegitime. Det er lite som tilsier at valget vil føre til mindre vold – tvert imot. Sunnimuslimene vil kreve sin ”del av kaka”, og de vet at de kan regne med støtte fra sunnidominerte nabostater som frykter spredning av shiabølgen.
I shiadominerte områder var valgdeltakelsen høyere enn ventet. Men der vil også forventningene til den valgte regjeringen være veldig stor. Folk forventer seg en bedre hverdag. Om irakerne har fått smaken på demokrati, så mangler de fortsatt strøm, rent vann, arbeisplasser og trygghet. Dersom shiabefolkningen oppdager at valget ikke fører til en bedre hverdag og at okkupasjonen vedvarer, vil aggresjonen kunne bygge seg opp, og en tidsinnstilt bombe kan begynne å tikke. I likhet med Allawyregjeringen, vil nok det nye parlamentet også hermitiseres innenfor det amerikanske fortet, kalt ’Den grønne sonen’. Dette er området er det eneste stedet i Irak hvor man kan bevege seg uten overveldende frykt for sine liv. Mens de folkevalgte er trygt forvart innenfor, går menneskeliv tapt utenfor hverdag. I det folkevalgte skal diskutere og utforme en ny konstitusjon, trenger velgerne strøm, vann og trygghet. En kybbedød av den nyfødte troen på demokratiet kan finne sted raskere enn vi aner.
Bedre blir det ikke når udemokratiske midler kan komme til å bli redningen mot nasjonal oppløsning. Sunnimuslimene må innlemmes i utformingen av en ny konstitusjon selv uten å være valgt, for å sikre den nye konstitusjonen legitimitet. Nøkkelordet i tiden som kommer vil være ’kompromisløsning’. En titt i moderne arabiske historie viser at araberne ikke har de store tradisjoner for kompromiss. Shiamuslimene, kurderne og sunnimuslimene må klare det andre arabere ikke har klart det siste hundreåret, nemlig og møtes på halvveien. Og det i et totalt anarki og under vedvarende okkupasjon. Selv ikke Bush kan regne med at dette blir en enkel oppgave. Valget kan derfor like godt resultere i at amerikanerne faller dypere ned i den irakiske hengemyra.
Amerikanernes og briternes største utfordring ligger kanskje i at valget kan vinnes av Iran-vennlige partier. Med Iraks shiamuslimers nære bånd til Iran, kan et demokrati i Irak bli en tøff utfordring for okkupasjonsmaktene. Tross alt er jo Iran utpekt som den neste på lista over ”stygge stater” som må bekjempes. Valget i Irak er nok bare begynnelsen på enda en ny kaotisk periode i området.
