All politisk aktivitet er forbudt og mange politiske aktivister har flyktet til India for å komme unna straffereaksjoner etter kuppet i Kathmandu.
Forbindelsen til resten av verden ble kuttet i det lille kongedømmet i Himalayafjellene da Kong Gyanendra i Nepal sparket statsministeren, erklærte unntakstilstand og overtok selv styringen av landet i forrige uke.
Telefon og internett forbindelser ble sperret, militæret satt i beredskap, flytrafikk omdirigert, og omfattende innstramninger ble innført i ytrings- og bevegelsesfrihet.
Sparket
statsministeren
I en tale på nepalsk radio og fjernsyn tirsdag 1.februar kunngjorde kongen at han hadde oppløst koalisjonsregjeringen ledet av statsminister Sher Bahadur Deuba, som han beskylder for å ha sviktet i kampen mot den maoistiske opprørsgerilja i landet.
– Jeg har besluttet å oppløse regjeringen fordi den ikke har klart å legge forholdene til rette for å holde valg innen april og forsvare demokratiet, folkets suverenitet og liv og eiendom, sa kongen i sin tale. Sikkerhetstiltakene var trappet kraftig opp før kongens tale, med soldater utplassert foran regjeringsbygninger og andre offentlige bygg.
Monarken, som er høyeste kommandant av den 78 000 soldater sterke kongelige nepalske armeen, sa i sin tale at menneskerettigheter ville bli respektert, men sikkerhetsstyrker ville få fullmakt til å opprettholde lov og orden i landet.
Ny regjering
Ti medlemmer har avlagt ed i Kong Gyanendras nye regjering. Dan Bahadur Shahi, innenriksminister i det nye ministerium, håper å gjenoppta fredsforhandlinger med maoist styrkene. Shahi henviste til maoistenes tidligere utsagn at de bare ville forhandle med regjering som hadde autoritet, da han sa – Denne regjering har den fulle autoritet som maoistene etterlyste.
Men det blir vanskelig å få geriljagruppene til forhandlingsbordet. Leder av opprørsgeriljen, Pushpa Kamal Dahal oppfordrer alle politiske partier og samfunnsgrupper til å ta opp kampen for å styrte det ”føydale autokratiet”. Han oppfordret militæret til å gjøre opprør mot kongen.
Kongetro hær
Hæren blir betraktet som kongetro. Da kong Gyanendra erklærte unntakstilstand i november 2001, satte han inn hæren for å bekjempe det maoistiske opprøret i landet. Hæren ble satt inn for å kjempe mot opprørerne for første gang siden opprøret startet i 1996. Myndighetene var før dette svært forsiktige med å ta i bruk militære styrker av frykt for å skade det konstitusjonelle kongedømmet som ble innført i 1990.
Unntakstilstanden innebærer utvidede fullmakter for pågripelser og razziaer. Kongen nekter at dette er et statskupp, selv om soldater er plassert rundt huset til statsminister Deuba og flere viktige politiske ledere sitter i husarrest.
Kongen vil selv styre landet inntil valg som han lover skal holdes om tre år, ifølge den indiske TV-stasjonen NDTV.
Grunnloven opphevet
Kongen har også opphevet flere bestemmelser i grunnloven, blant annet pressefrihet, ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, retten til personvern, og beskyttelse mot forebyggende forvaring, i en kunngjørelse fra Narayanhiti palasset.
– Vi vil gjøre motstand mot dette, lovet statsminister Deuba, som sitter i husarrest, til journalister. – Dette er et skritt som krenker grunnloven direkte og er imot demokratiet.
Dette er andre gangen på tre år at kongen har tatt kontroll over dette konstitusjonelle kongedømmet, en tilbakevending til tiden der monarken hadde uinnskrenket makt før Konge Birendra, Konge Gyanendras eldre bror, innførte demokrati i 1990.
I oktober 2002 ga han statsminister Deuba sparken, og utløste massedemonstrasjoner for gjeninnføring av demokrati i landet. Han gjeninnsatte Deuba i fjor med det kravet at valg skulle holdes innen mars 2005 og fredsforhandlinger skulle innledes med geriljaen.
Nepal har vært i opprør siden Gyanendra ble konge i juni 2001, etter at de fleste medlemmene av kongefamilien ble drept i en massakre på slottet.
Opptøyer slo ut i Kathmandu etter drapene. Like etterpå tiltok striden mellom regjeringssoldater og geriljaen i styrke. Opprørsgeriljaen, som er inspirert av Mao Zedong, har siden 1996 prøvd å styrte monarkiet og innføre en sosialistisk stat.
Maoistene har nektet å ta imot regjeringens invitasjon til å ta del i nepalsk politiske liv og gjøre slutt på de voldelige kampene. Mer enn 10 500 mennesker har mistet livet siden opprøret begynte.
