Rapporten er skrevet av Øivind Nilsen og Preben Aavitsland, og beskriver HIV situasjonen i Norge per 31. desember 2004. Totalt er det nå 3 046 HIV-positive i Norge (2 099 menn og 947 kvinner) diagnostisert. De fleste HIV-diagnostiserte bor i Oslo.
– De fleste innvandrere vi oppdaget er heteroseksuelt smittet med HIV før de kom til Norge. I år 2004 ble 121 personer påvist HIV-smittet heteroseksuelt før de kom til Norge. De fleste kom som asylsøkere/familiegjenforenede, men også noen studenter og turister.
Blant dem er 89 personer fra Afrika, 28 fra Asia og 4 fra Europa. De fleste fra Afrika kom som asylsøkere fra konfliktområdene i Øst-og Vest-Afrika, bl.a. fra Somalia, Etiopia, Eritrea, Kongo, Liberia med flere. De fleste HIV-positive innvandrere fra Asia er thailandske kvinner. Mange nordmenn reiser på ferie til Thailand og kommer HIV-smittet derfra. Mange av dem gifter seg også med thailandske kvinner. Det er lite HIV i muslimske land, i Nord-Afrika, i Irak og andre arabiske land, forteller rådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Øivind Nilsen.
I 2004 ble 122 personer HIV-smittet mens de var bosatt i Norge. Blant dem er de aller fleste etniske nordmenn, men også noen utlendinger som har blitt HIV-smittet etter at de kom til Norge. I alt 130 personer ble smittet før de kom til Norge, hvorav 121 ble smittet heteroseksuelt.
-Det er flertall av HIV-positive innvandrere til tross for at de utgjør få prosent av befolkningen i Norge, uttaler Øivind Nilsen.
Homoseksuelle er mest utsatt for HIV-smitte
Nilsen mener at homoseksuelle er den gruppen som er mest utsatt for HIV-smitte i forhold til sin størrelse.
– Blant homoseksuelle menn er risikoen for å bli utsatt for HIV-smitte er 60-70 ganger mer i forhold til heteroseksuelle, mener Nilsen.
Blant sprøytemisbrukere er det få HlV-smittede og antall HlV-tilfeller holder seg stabilt, og det påvises fortsatt lite nysmitte i gruppen. Dette bekrefter seroprevalensundersøkelse blant misbrukere i Oslo i 2004 der 0,4 % var HIV-positive. 15 tilfeller ble påvist blant stoffmisbrukere i 2004. Nilsen mener at det er veldig viktig å sette innsats til å forebygge HIV-smitte i Norge.
– Norske menn som reiser på ferie til Thailand, må forstå at det er mye HIV der og bruke kondomer, anbefaler Nilsen.
Å snakke åpent om HIV er forebyggende
Det er viktig å snakke åpent om HIV for at de fleste skal forstå hva HIV er og forebygge det.
– I mange afrikanske land er HIV og AIDS tabubelagte temaer og det snakkes lite om HIV. Men det er viktig å få vite at man er HIV-smittet for å kunne hindre videre smittespredning, og for evetuelt å kunne behandle sykdommen. Med behandlingen utsettes sykdomsutvikling. Uten behandling av HIV-infeksjon utvikles AIDS ca. om ti år, og ubehandlede mennesker dør innen ett år, forteller Nilsen.
Det er viktig at HIV-smittede får vite om sin sykdom, om behandling og forebygging. De må vite om sine rettigheter til å bli behandlet og akseptert. Pluss- Landsforening mot AIDS (LMA) er en interesseorganisasjon for hiv-positive.
– Vi skal ivareta HIV-positives og deres pårørendes interesser og rettigheter. Vi er med på å skape et nettverk for HIV– positive og deres pårørende, og vi tilbyr også fadderodning for nye HIV-diagnostiserte. Våre HIV-positive medlemmer er helt åpne i forhold til å snakke om HIV. De reiser rundt i Norge og forteller om HIV. De utleverer seg helt til folk og mener at det er veldig viktig at folk vet mye om HIV, og dette hjelper til å forebygge sykdommen hos mange, forteller Bjørn Erik Rasmussen, informasjonskonsulent i Pluss – LMA.
Mange HIV-smittede lever alene med diagnosen sin og ønsker ikke å få hjelp. Mange innvandrere vet ikke om tilbud og hjelp gjennom Pluss- LMA på grunn av manglende norske kunnskaper. Derfor er det så viktig å tilrettelegge informasjon og lage flere informasjonsbrosjyrer oversatt til flere språk. Sosial- og helsedirektoratet ønsker å prioritere informasjon for innvandrere og asylsøkere.
-Mange asylsøkere er redd for å si at de har HIV, fordi de er redd for å bli kastet ut av Norge, forteller Rasmussen.
Medisiner mot HIV
Blant etniske nordmenn og innvandrere er HIV-smitte mest vanlig som følge av ubeskyttet sex. Alle seksuelt aktive mennesker fra alle verdens land er utsatt for å bli HIV-smittet flere ganger i sitt liv. Fra 1997 har mennesker med HIV i Norge hatt tilgang til nye medisiner (Highly Active Antiretroviral Therapy, HAART). Disse ser ut til å kunne holde viruset i sjakk, slik at man som hiv-positiv kan leve lenger.
Samtidig er livet med medisiner krevende og forskjellige mennesker reagerer også forskjellige på medisinene. Noen opplever såkalt mildere bivirkninger som kvalme og muskel- og leddsmerter, mens andre opplever svært kraftige og vonde bivirkninger. Noen leger mener at HIV-smittede ikke kommer til å dø av viruset, men av bivirkningen fra medisinene.
– HIV-positive i Norge oppsøker infeksjonsmedisiner. Alle medisinske avdelinger på alle norske sykehus behandler HIV, men mest på Ullevål sykehus. Tvangsbehandling brukes ikke. HIV-smittede må selv ha ønske om å bli behandlet og selv oppsøke spesialist som foreslår medisinering. Pasienten går jevnlig til legekontroll hver trdje måned, tar blodprøver og måler hvor sterkt immunforsvaret er. Hvis det er svakt, blir det anbefalt å bli satt på medisiner. Medisiner hjelper til med å stanse utviklingen av sykdommen, men har store fysiske og psykiske bivirkninger – alt fra influensalignende symptomer, kreftformer, psoriasis eller eksem. Man kan også få virus i hjernen som ikke kan behandles. Samtidig, hvis HIV-smittede velger å ikke få behandling, er HIV et dødelig virus. Mange HIV-smittede står foran et vanskelig valg – enten å ikke behandle HIV og slippe farlige bivirkninger etter medisiner, eller å få HIV-behandling, få mange bivirkninger, men å være i live, forteller Rasmussen.
Forebygging av AIDS- relaterte sykdommer
Rasmussen forteller at det tar er gjennomsnittlig sju til ti år fra man har blitt HIV-smittet til man begynner å utvikle AIDS-relaterte sykdommer: sopp over hele kroppen, tuberkulose, lungebetennelse og andre typer betennelsesinfeksjoner. Da går det ganske kjapt før man dør.
– For å kunne forebygge AIDS- relaterte sykdommer skal man holde T4 cellene høyt oppe, men virusmengden i blodet skal være på et minimum. Så lenge man klarer dette, forsinkes utviklingen av AIDS-relaterte sykdommer, og med dette forlenges muligheten til å leve, sier Rasmussen.
Lære å leve med HIV
Olafia-klinikken i Oslo er et gratis tilbud for alle som ønsker å kontrollere seg i forhold til HIV og andre kjønnsoverførbare sykdommer. Sykepleier på Olafia-klinikken Ragnhild Wiig, jobber mye med oppsporing, det vil si prøver å finne alle seksuelle kontakter av HIV-smittede de har fått fra den tiden de ble smittet og prøver å få tak i smittekilder.
-HIV-smittede er samarbeidsvillige mennesker og i de fleste tilfeller oppgir til oss sine seksuelle kontakter. Hvis de ble smitte gjennom tilfeldige seksuelle kontakter, får de beskjed fra oss om å gå på samme sted de traff hverandre for å prøve å finne ham/henne. Til faste partnere sier de også fra at de er HIV-smittet. Til klinikken vår innkaller vi både faste og tilfeldige seksuelle partnere til HlV-smittede. På Olafia-klinikken har vi jevnlige samtaler med HlV-smittede om sykdom og seksualitet, med sykepleier og lege tilstede. HIV-smittede pasienter får informasjon fra oss for å lære hvordan man kan tilfredsstille hverandre uten å overføre smitte. Vi må lære dem å kontrollere at de forstår informasjonen om at de må bruke kondomer under seksuell omgang. De fleste av våre pasienter går med på det, de er ansvarlige mennesker. Selvfølgelig får vi aldri garanti om de gjør dette i praksis, men vi regner med at aller fleste er ansvarlige nok til å bruke kondom, sier Wiig.
Det finnes et liv
også med HIV
Det å få positivt svar på en HIV- test er ikke enkelt for noen. Man blir sittende med mange tanker og følelser en ikke klarer å forstå eller få orden på. Da er det veldig viktig å ha noen å snakke med, noen som kan forstå. Det er viktig å vite at det finnes mennesker som er i samme situasjon. På Aksept- et senter som er åpent for alle som er berørt av HIV, kan HIV-smittede og deres pårørende møte andre som lever med HIV og samtale med andre HIV-positive i et åpent og inkluderende miljø. Aksept- senter for alle berørt av HIV, er en av Kirkens Bymisjons virksomheter i Oslo og er finansiert av Oslo kommune.
-En del av asylsøkerne utgjør en stor gruppe som lever med HIV. Mange av dem blir veldig redd når de første gang får vite om sin sykdom. De tror at de skal dø. Mange vet ikke om at det finnes behandlingstilbud for HIV og isolerer seg. Mange innvandrere er redde for å fortelle til andre at de er HIV-smittede fordi det er mange fordommer blant innvandrere på samme måte som blant nordmenn. På Aksept har vi flere samtalegrupper der HIV-smittede kan snakke om HIV og dele sin erfaring med andre. Mange spørsmål stilles under disse samtalene. Skal jeg fortelle at jeg har HIV? Får jeg jobb da? Og mange flere spørsmål. På Aksept kan man få rådgivning, veiledning, terapeutisk hjelp, psykologisk rådgivning, deltagelse i samtalegrupper blant de HIV-smittede og deres pårørende, tema- og kulturkvelder. Her har vi også en døgnavdeling med ti plasser hvor folk kan søke om å ligge i en periode når de er syke, eller får depresjon som følge av å bli kjent med at de er HIV-positive, og trenger hjelp for å komme ut fra depresjonen. Man trenger ikke henvisning fra lege for å komme til oss og kan komme helt anonymt, forteller Aksepts institusjonssjef Ane Nordskar.
UNDERSAK
Kongelig besøk på Aksept – senter for alle berørt av HIV
Av Natalia Anderssen
Kronprinsparet besøkte februar i år Aksept- senter for alle berørt av HIV. Kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit ble vist rundt av brukere på de ulike avdelingene. I døgnavdelingens velfylte stue ble det servert kaffe og kaker og tre brukere sang og leste egne dikt. Kronprinsparet hadde selv ønsket å besøke Aksept, og har vist stort engasjement i HIV/AlDS – spørsmålet både utenlands og i Norge.
I forbindelse med TV-aksjonen 2004, inviterte Kroprinsparet til gjestebud på Skaugum, der flere Aksept-brukere var til stede. Senere deltok kronprinsparet på Aksepts solidaritetsgudstjeneste i Oslo Domkirke i forbindelse med verdens AIDS-dag, 1. desember 2004.
UNDERSAK
HIV-utbrudd blant homofile med utenlandsk opprinnelse
Av de 70 bekreftede homoseksuelle personene som er nevnt i MSIS- rapporten fra Nasjonalt folkehelseinstitutt er 21 menn som har sex med menn, og har ikke-norsk bakgrunn. Alle ble HIV-smittet i 2004. De er fra 19 ulike land og 15 av mennene ble smittet i Oslo.
Av Natalia Anderssen
– Denne gruppen av menn som har sex med menn er spesielt sårbare for HIV-smitte. De har kanskje mindre tilgang til informasjon enn etniske nordmenn, Mange av dem har feilvurdert smitterisikoen når de kom til Norge. Det homofile miljøet, særlig i Oslo, er nå høyrisikomiljø for HIV-smitte, uttaler Øivind Nilsen, rådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Mesteparten av de homofile med innvandrerbakgrunn smittes i Norge, spesielt i Oslo, der smitten foregår. Gruppen utgjøres av en blanding av arbeidssøkere, studenter og innvandrere som har vært i Norge en stund.
HIV-utbruddet som startet i Oslo i 2003 vedvarte i 2004. Disse 21 menn gir en overrepresentasjon av smitte sammenliknet med gruppen homofile med opprinnelig norsk bakgrunn. Mange homofile fra innvandrermiljøer kan ikke bryte tabuene og snakke åpent om homoseksualitet, og homotabuet er et problem.
-Homoseksualitet er tabubelagt tema blant innvandrere. Tabuene gjør innvandrere mer utsatte for smitte fordi de ikke har informasjon, og i tillegg blir terskelen for å søke hjelp høyere. Målrettede tiltak, informasjon og nettverk er nødvendig for å snu den negative utviklingen. Myndighetene har et ansvar for at informasjon er tilgjengelig og for å sette i verk målrettede tiltak. Men samtidig har homofile innvandrere spesielt, og innvandrermiljøene generelt et stort ansvar, uttalte Arbeiderpartipolitikeren Saera Khan til Gaysir.
Mange homofile med minoritetsbakgrunn lever alene med sin hemmelighet. I kombinasjon med skam, skyldfølelse og mangel på rollemodeller, gir dette sannsynligvis økt risiko for selvmord. Helseutvalget har tatt initiativ overfor Helsedirektoratet med spørsmål om hvorfor homofile som gruppe er utelatt fra opptrappingsplan mot selvmord.
-Mens norske homofile ofte blir seksuelle flyktninger og finner seg andre nettverk, legger innvandrere ofte vekt på å bygge aksept, tillit og respekt i familien, uttalte leder av Helse- utvalget, Rolf Angeltvedt.
FAKTA
Hva er forskjellen på HIV og AIDS?
HIV (human immunsviktvirus) er det viruset som er årsaken til AIDS. HIV angriper visse typer hvite blodlegemer som kalles T-hjelpeceller, men også andre celler angripes. T-hjelpecellene er viktige celler i menneskets forsvar mot forskjellige typer infeksjoner og visse former for kreft. HIV forårsaker en svikt i kroppens forsvarssystem og ødelegger evnen vår til å forsvare oss mot sykdom. Sykdomsforløpet er som oftest langsomt og det kan ta fra måneder til mer enn ti år før man blir syk. De fleste som er smittet med HIV føler seg friske. HIV smitter via blod og kroppsvæsker fra slimhinner (sæd, vaginalt sekret, analt sekret). AIDS (ervervet immunsviktsyndrom) er en betegnelse for det stadiet i HIV-infeksjonen hvor immunforsvaret er så nedbrutt at det ikke lenger klarer å forsvare kroppen mot visse alvorlige infeksjoner og kreftformer. Før man kommer i det stadiet av sykdommen som kalles AIDS, er det mange som får mindre alvorlige infeksjoner eller symptomer.
Hvilke symptomer gir HIV?
Det finnes flere stadier for utvikling av symptomer etter smitte med HIV. Hvert av symptomene kan i seg selv være uttrykk for andre sykdommer. Den eneste måten å være sikker på at symptomene skyldes HIV, er å ta en HIV- test. Det kan imidlertid ta fra 1-12 uker før HIV-testen blir positiv. Symptomer på utvikling av HIV- infeksjon: vekttap, tørr langvarig hoste. Gjentatt feber og langvarig nattesvette, uforklarlig tretthet, diare, betennelse i tannkjøttet og slimhinnene i munnhulen, lungebetennelse, hovne lymfekjertler i armhule, hals eller lyske, røde, brune, rosa eller lilla flekker på huden eller på innsiden av munn, nese, øyelokk, hukommelsessvikt, depresjon eller andre neurologiske symptomer.
Hvordan smitter HIV?
HIV smitter hovedsakelig gjennom blod og slimhinnekontakt. De viktigste og vanligste smitteveier er: seksuell aktivitet (samleie analt, vaginalt eller oral sex med en HIV-smittet person), deling av nåler eller sprøyter med en sprøytenarkoman som er HIV–smittet. Andre mulige smitteveier er: HIV positive kvinner kan overføre HIV- smitte til sine barn før eller under fødselen og gjennom amming, blodoverføring med HIV-smittet blod og bruk av HIV-smittede blodprodukter (transplantasjon av organer eller vev) fra en HIV-smittet donor.
Hvordan HIV ikke
smitter?
HIV smitter ikke ved vanlig sosial omgang med HIV-smittet person. Klem, berøring og vanlig kyss blir ansett som sikker. Våte tungekyss med utveksling av spytt, kan være usikkert, spesielt hvis man har sår eller rifter i munnen. Det er bare vist til ett slikt smittetilfelle på verdensbasis. Man smittes ikke med HIV via insektstikk.
