FNs barnekonvensjon fra 1989 er utgangspunktet for hvordan barn og unge bør behandles. Norge tilsluttet seg avtalen 1991 og i 2003 ble den en del av norsk lov. Konvensjonen gjør det klingende klart at det er barnets beste som skal stå i fokus. Barn har det generelt veldig fint i Norge og mulighetene for å få et verdig liv er større enn mange andre steder i verden. Samtidig hører og leser vi om barn og unge som faller utenfor systemet og som ikke får den hjelpen de skal ha. Tiltak overfor barn er en vanskelig, men avgjørende prosess for hvordan framtid vi vil ha i dette landet.
Noen grupper barn og unge er dessverre mer utsatt enn andre. Barn med minoritetsbakgrunn og de fra familier med vanskelig økonomi er ofte avhengig av støtte og bistand. Tiltak overfor barn som opplever omsorgssvikt skjer ofte gjennom barnevernet. Det kan sies både negative og positive ting om barnevernet. Det som er sikkert er at barnevernet møter mange utfordringer spesielt overfor familier med minoritetsbakgrunn.
Barnevernet skal først og fremst vurdere tiltak i hjemmet. Det er også en viss tendens at barn med minoritetsbakgrunn ofte blir plassert på institusjon. Denne trenden er heldigvis avtakende nå. Barnekonvensjonen påpeker også retten til familieliv.
Men prinsippet som bør råde når det gjelder tiltak overfor barn og unge er klart. Etter barnekonvensjonen og det formelle ansvaret som ligger i familien og staten må vi legge til lokalsamfunnets ansvar. Utrops ungdomsredaksjon har tidligere påpekt viktigheten av det sivile samfunnet. Å vise at man bryr seg og bruke tid på barn er viktig. Et eksempel er, Natteravnene, som gjør en god jobb. Dette er tiltak som ikke kan måles i tall eller paragrafer, men som krever medmenneskelighet.
Organisasjoner som Reddbarna og UNICEF gjør et viktig arbeid. Alle disse faktorene viser at barn i Norge har muligheter. Dette betyr ikke at vi skal glemme barn i andre verdensdeler. Utfordringene er mange hva angår fattigdom, aids, barnearbeid og barn i krig.
Arbeid med barn handler tross alt om hva slags framtid vi vil ha.
