- Våre barn vårt felles ansvar - 02.11.2006
- Tvangsekteskap på Sri Lanka - 19.10.2006
- Somalia – et land i uvisshet - 05.10.2006
Hva er opphavet til vennskap mellom folkene? Hvorfor er det slik at i den andre enden av Europa – i Armenia, har Norge en plass i hver innbyggers hjerte? Hvorfor kan ett menneske i denne sammenhengen gjøre langt mer enn hva hele stater makter? Hvorfor er Nansens navn til denne dag udødelig for Armenia og det armenske folk?
Denne lille staten ligger helt sør-øst i Europa, i Trans – Kaukasia. Landet er så lite at det såvidt er synlig på en vanlig globus. Til dette landet kom Nansen, som da var 64 år, i 1925. For han var det en gammel drøm å kunne besøke dette særpregede landet.
Men allerede før dette hadde han gjort mye for det armenske folk. Nansen var godt orientert om det armenske folks heroiske fortid og om den vanskelige stillingen det var kommet i.
Små land trenger mektige venner. Nansen ble en slik venn for Armenia.
Nansen var skuffet over Folkeforbundet, men prøvde så langt han kunne å hjelpe de armenske flyktninger som etter folkemordet i 1915 var spredt i mange land. Og da det armenske folk hadde kjempet seg til retten til å ha en egen stat, startet Nansen på oppgaven med å hjelpe armenske flyktninger til å vende tilbake. Skulle det være mulig for flyktningene å overleve i de nye områdene som tidligere hadde vært ganske øde, måtte det skapes bosteder og arbeidsplasser for dem. Nansen var opptatt av dette da han besøkte Armenia.
I årene etterpå så Nansen med glede tilbake på sitt opphold i Armenia.
Dersom planene skulle bli virkelighet, var det nødvendig å ta opp lån fra østlige stater for å kunne bygge hus og kanaler. Igjen viste det seg at Europa ikke gjorde noe for å hjelpe Armenia. Nå var Armenia blitt en del av USSR – det het nå Sovjetisk Armenia.
For Nansen hadde dette ikke noen betydning, han ønsket bare å hjelpe armenerne.
Nansen skaffet seg omfattende litteratur om Armenia. I sitt personlige arkiv hadde han mer enn 3 000 titler om Armenia og det armenske folk.
I 1927 ga han ut boka «I Armenia». Vi kan merke oss at ti kapitler i boka presenterer leseren for Armenias historie. Til og med armenske forskere er imponert over hvor grundig Nansen satte seg inn i det armenske folks historie. Han påviser han at Armenia er en av vuggene for vår sivilisasjon. Han verdsatte Armenias rolle i europeisk kultur. Nansen viser også til den første norske krønikeskriver Are Frodes (1064-1148) Islendingebok, hvor det fortelles om tre armenske misjonærer som var de første som hadde brakt det kristne budskap til Island.
Nansen følte en sterk kjærlighet til Armenia og det armenske folk, og han fikk naturlig nok mange venner både i Armenia og utenfor landets grenser. Så lenge han levde, brevvekslet Nansen med dem. I ett av disse brevene skriver han: «Jeg skulle så gjerne kunne komme tilbake til Armenia og se deres sol…»
Det var Norge som fødte og fostret Nansen, men tapet var kanskje størst for Armenia da han gikk bort. Hele folket sørget.
Nansens eldste datter, Liv Nansen Høyer, tok opp sin fars arbeid. I hennes bok «Om min far» er et helt kapittel viet Nansens forhold til Armenia. Dette kapitlet heter «Folket som ble glemt av stormaktene».
Hun skrev til sine armenske venner: «Dere armenere var min fars åndelige sønner. Han var svært begeistret for dere.» Denne kjærligheten var gjensidig. Armenia og armenerne satte Nansen høyt. I pressen ble det skrevet om hans meritter. I 1927, ei vanskelig tid for Armenia, ble to bind av «I mørke og is» utgitt på armensk, senere kom «Med Fram over Polhavet» og også andre verk av Nansen. Også i dag trykkes det bøker om Nansen i Armenia.
Nansen styrket forbindelsene mellom hele Europa og Armenia. Hans drøm var å se en fredelig verden hvor folkeslagene så på hverandre som brødre.
I 1988 var Armenia utsatt for en jordskjelvskatastrofe som kostet 25 000 menneskeliv. Sovjetunionens sammenbrudd fikk store følger også for denne lille republikken. Det ble krig med Azerbadjhan om Nagorno Karakbachs selvbestemmelse og rett til gjenforening med Armenia. Omlegging av industrien og allmenne strukturproblemer skapte betydelige problemer over alt. Armenia vant sin rett til uavhengighet og ble medlem av Europarådet.
Samme hva som hendte med Armenia og det armenske folk, ble den legendariske nordmannen aldri glemt. Et tegn på uavhengighet var egne frimerker. For få år siden trykte Armenia et frimerke med portrett av Nansen. Et av de største og teknisk best utstyrte sykehus bærer Nansens navn. I hovedstaden Yerevan er det en skole og en gate oppkalt etter Nansen.
Takknemlige armenere ønsket å reise sin bauta for Nansen i Oslo, men hans datter Liv Nansen Høyer sa beskjedent: «Det beste minnesmerke for min far vil være det armenske folks takknemlighet og kjærlighet.»
Nylig ble det organisert et seminar ”Nansen og Armenia” i Armenias Vitenskapelige Akademi hvor presidenten i det armenske parlamentet, den armenske utenriksminister, vitenskapsmenn fra forskjellige land, kirkelige ledere, gjester fra Australia og Norge deltok. De bemerket at Nansen er en del av den armenske historie. Tidligere har en spesiell delegasjon fra Armenia besøkt Oslo. Etter en spesiell sermoni tok de jord fra Nansens grav med seg til Armenia.
Etter seminaret var det mange tilstede i museet i Yerevan til minne om folkemordet. Det var også mange journalister fra forskjellige TV-stasjoner og andre medier der. De kom for å gi sin hyllest til den legendariske nordmannen. Etter en spesiell seremoni ble urna med jord fra Nansens grav lagt ned ved minnesmerket over folkemordet i 1915. Endelig kan armenere legge blomster på hans grav, han som i hjertet alltid var med sine åndelige sønner.
