Nordmenn er trolig det mest leksikonlesende folk i verden. I dagens kunnskapssamfunn er leksikonet et nyttig verktøy som hjelp til å kunne forstå hverandre og den norske kulturen. Det er viktig å etablere positive forbindelser med det samfunnet vi lever i, nemlig det norske samfunnet. Levende tradisjoner, kulturelle verdier, toleranse og kunnskap i vår globaliserte tid er det viktig for et felles forståelse mellom forskjellige nasjoner og kulturer.
– Derfor inneholder Norske Leksikon stoff som er relevant for de store minoritetskulturene i landet, sier hovedredaktør, Petter Henriksen. Leksikonet brukes oftets for å søke kunnskap på alle områder.
– I dag lever vi i et kunnskaps-samfunn og vi klarer ikke å huske all informasjon vi får. Da er det greit å hente kunnskap når vi har bruk for den. I tillegg er det viktig å lære barna hvor de kan hente den informasjon som er viktig, sier statsrådet Valgerd Svarstad Haugland til Utrop.
Hun anbefaler de andre etniske grupper som bor i Norge å benytte seg av Norske Leksikon og mener at den kan være nytte til alle som bor i Norge, uansett bakgrunnen. Åsne Seierstad mener det å skaffe seg informasjon og å utvide kunnskap skal er viktig for å bli kjent med den kulturen vi lever i. Behovet for et verk som kan kan gi opplysninger om alle de evner som er aktuelle i dagliglivet, som menneske burde ha kjennskap til, gjør det nyttig å ha tilgang til et leksikon. Leksikonet har et nøytralt språk og tenderser ikke radikalt på religiøse, filosofiske eller politiske områder. Tidligere statsminister, Kåre Willoch , vil utfordre andre nordmenn med minoritetsbakgrunn å bruke leksikon.Til Utrop sier han at
– Det er jo, viktig i alle sammenhenger at alle lærer seg norsk ettersom det er hovedspråket i dette landet. Ved å bruke leksikon som et hjelpemiddel, lærer man veldig mye av både språk og kultur, understreker Willoch.
FAKTA
Fakta om norsk språk
Norsk språk har utviklet seg fra et felles skandinavisk språk som kalles urnordisk, og som ble brukt i de første tusenårene etter Kristus. Frem mot vikingtida endret dette språket seg mot en mer klar struktur. Samtidig oppstod det et skille mellom en vestlig gren , som kalles norrønt, og en østlig gren, som utviklet seg til svensk og dansk.
Gammelnorsk (ca. 700–ca.1350)
Nørron språk ble snakket både i Norge og de områdene nordmenn stiftet nye samfunn i vikingtiden. Etter hvert utviklet det seg til forskjellige dialekter.
Mellom norsk (ca. 1350–ca.1525)
Man regner at gammelnorsk varte til siste halvdelen av 1300 tallet, da fikk Sverige og Danmark en mer dominerende stilling i Norden. Svensk og dansk språk vinner terreng i Norge. Norsk skrives da i en mer blanding form en før og den gramatiske systemet blir enklere. Dette kalles mellomnorsk. Fra ca 1500 til ca. 1850 var dansk språk det eneste skriftspråket i Norge. Språket var inkonstant og varierende men etter hvert fikk det en mer fastere form. Bibelen kom på dansk og det var det gjennom det religøse språket at nordmenn lærte å lese.
I 1814 var Norge skilt fra Danmark og kom i union med Sverige.I 1830 ble det diskusjonen om at Norge som egen nasjon skulle ha sitt eget språk. Ivar Aasen reiste landet rundt og gjørde grundige undersøkelser av grammatikk og ordforråd. Ivar Aasen mente at dette var nødvendig for å skape et grunnlag for norsk språket.
Dette kalte han landsmål. Landmålet var offisielt i 1885 og ble godkjent som undervisningspråk i 1892. Etter 1900 var det et mål å arbeide mot et tilnærming mellom nynorsk og bokmål, men tanke på en framtidig sammeføyning i et sammnorsk skriftlispråk.
