En doktoravhandling basert på forskningsrapport fra Norsk Institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA) tyder på at etnisk stolthet og dårlig integrering radikaliserer innvandrergutter, mens avstandten fra foreldrenes kultur radikaliserer innvandrerjenter.
Mest oppsiktvekkende er forskjellen på gutter og jenter når det gjelder antisosial atferd. Mens jentene hadde høyere risiko for antisosial atferd jo mer integrert de var, viste det seg at etnisk stolthet og dårlig integrering var en risikofaktor for guttene for å utvikle antisosial atferd. Et uttrykk for antisosial atferd kan for eksempel være kriminalitet. Dette inkluderer en rekke ulike handlinger, fra mindre alvorlige handlinger som bussniking og skoleskulk, til mer alvorlige handlinger som innbrudd og ran.
– Voldskriminalitet var mer utbredt blant ungdom med innvandrerbakgrunn, men kun blant guttene. Etter en oppdeling etter verdensdel viste at unge med bakgrunn fra Asia skiller seg ut som de mest lovlydige, mens gutter med foreldre fra Afrika skiller seg ut ved høyest deltagelse i voldskriminalitet.
– Resultatet av forskningen viser at de med antisosial atferd hadde flest venner med samme bakgrunn, og var i tillegg negative til norsk kultur, sier Leila Torgersen som står bak doktoravhandlingen som var utført ved NOVA.
Det å være negativt innstilt til norsk kultur og norske tradisjoner, og å ha foreldre som delte deres skepsis mot norsk kultur og norske tradisjoner var noe som kjennetegnet de antisosiale guttene.
Det var også vanligere blant antisosiale gutter å rapportere om opplevd etnisk diskriminering.
Forholdet til foreldre
Det å krangle med sine foreldre var mye mindre vanlig i de pakistanske familiene. Sammenhengen mellom depressivitet og det å krangle med foreldrene var også mye tydeligere blant ungdom med pakistanske foreldre, sammenlignet med ungdommene med norsk bakgrunn. Det var ingen forskjeller mellom de to utvalgene i opplevelsen av nærhet og støtte fra foreldrene
– Det viser seg at for mye frihet eller for strenge foreldre ikke er heldig for noen ungdommer. Innvandrergutter har ofte mye mer frihet enn norske gutter, mens det viser seg at innvandrerjenter oftere har mindre frihet enn norske jenter. Utover det er det ingen betydelige forskjeller på risikofaktorer for majoritets og minoritetsungdommen. Vi trenger ingen egne spesielle teorier eller overfokusering på kultur, men for å sette i gang effektive tiltak bør vi forstå kjønnsforskjellene og integreringens konsekvenser bedre, forklarer Torgersen.
Undersøkelsen viser at jenter som har mange norske venner og er integrert oftere er i konflikt med foreldrene sine og opplever et større press enn ellers. Jenter trenger mer aksept og frihet fra foreldrene og deres kultur. Det samme gjelder guttene, i følge Torgersen.
Hun mener vi må være forsiktige med å bygge opp under den utbredte oppfatningen om uoverskridelige kulturelle forskjeller. – Vår usikkerhet og frykt over betydningen av de kulturelle forskjellene er unødvendig og sterk overdrevet, slår hun fast.
Kan unge norske gutter med nynazistisk orientering sammenlignes med de guttene i din undersøkelse som viser antisosial atferd?
– Det er i hovedsak ingen forskjeller på ungdom som utvikler antisosial atferd. Norske gutter med nasjonalistisk orientering som er negative til innvandring og innvandrere har samme forekomst av isolering og antisosial atferd som innvandrergutter med høy etnisk stolthet og fordømmelse av det norske, sier hun
Tilpasset tiltak
– Det er ingen grunn til å tro at man må ha egne tiltak for å forebygge antisosial atferd hos innvandrerungdom. Det kan allikevel være en fordel å tilpasse tiltakene til målgruppen. For guttenes del ville en mer naturlig integrering i det norske samfunnet ha en positiv effekt. For unge er det å utvikle positive forhold til både foreldrenes kultur og væremåte og samtidig utvikle et felleskap til majoritetssamfunnet viktig. Det er også kjempeviktig å dra nytte av ressursene til engasjerte voksne innvandrere som kan og vil hjelpe ungdommene på rett kjøl igjen, sier Torgersen.
Hva er det største hinderet for å kunne hjelpe ungdommer med psykiske vansker?
– Det er oss selv. Vi må være forsiktige med å bygge opp under den utbredte oppfatningen om uoverskridelige kulturelle forskjeller. Vår usikkerhet og frykt over betydningen av de kulturelle forskjellene er unødvendig og sterk overdrevet.
FAKTA
Forskningsrapport:
Betydningen av innvandrerbakgrunn for psykiske vansker blant ungdom.
Er barn av innvandrer som selv er født og oppvokst i Norge mer utsatt for psykiske vansker enn ungdom med norsk bakgrunn? I hvilken grad trenger man egne teorier for å forstå forekomsten av psykiske vansker blant ungdom med innvandrerforeldre?
Spørsmålene er belyst gjennom analyser av svarene fra ca 11500 14-17 åringer som deltok i undersøkelsen Ung i Oslo 1996.
• Unge med innvandrerbakgrunn oppga å være plaget av depressive symptomer i større grad enn norsk ungdom.
• Barn av innvandrere underrepresentert når det gjelder deltagelse i mindre alvorlig kriminalitet
• Ingen forskjeller i deltagelse i alvorlig kriminalitet
• Innvandrerungdom fra enkelt land overrepresentert når det gjelder deltagelse i voldskriminalitet
• Krangling med foreldre var en mye større risikofaktor for depressivitet blant unge med innvadrerbakgrunn enn unge med norsk bakgrunn
• Sterk etnisk stolthet og tilhørighet en risikofaktor for antisosial atferd blant gutter med innvandrerbakgrunn.
• Antisosial atferd og depressivitet mer utbredt blant innvandrerjenter med en tydelig orientering mot norske venner og norsk kultur og væremåte. Resultatene viste det motsatte når det gjaldt gutter. Antisosial atferd og depressivitet mest vanlig blant gutter med flest innvandrervenner, og med negative holdninger mot norsk kultur og væremåte.
