Den sunnimuslimske moskeen i Urtegata i Oslo er ett av trossamfunnene som blir berørt av den nye ordningen. Hver kveld ringer folk fra moskeen rundt til medlemmer med forespørsel om personnummer. I begynnelsen av denne måneden hadde de innhentet personnummeret til 3 000 av til sammen rundt 7 000 registrerte medlemmer. Innen utgangen av mars skal de helst ha fått tak i alle numrene. Da går nemlig fristen for å søke statsstøtte ut.
– Vi har også opplyst om dette på fredagsbønnen, forteller styreleder for Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat Norway, Mohammad Tanver.
– Uforståelig
Han stiller seg undrende til det nye kravet fra myndighetene.
– Det hele er litt uforståelig. Tidligere hadde ikke vi som trossamfunn lov til å be om slike opplysninger fra våre medlemmer av hensyn til personvernet, sier han.
– Begrunnelsen for denne regelendringen er at vi ønsker bedre kontroll med tilskuddsordningen til tro- og livssynssamfunnene. Tidligere har det vært litt vanskelig å få ordentlig oversikt over hvor mange medlemmer de faktisk har og at de finnes, sier ekspedisjonssjef i Kultur- og kirkedepartementet, Henning Gorholt.
Den norske kirke
85 prosent av befolkningen i Norge er medlemmer av Den norske kirke. Per 1. januar i år var medlemstallet oppe i 3 930 000. Det er en liten økning fra året før.
Ifølge nettstedet dinside.no framgår det av årets statsbudsjett at de statlige og kommunale overføringene til Den norske kirke var på godt over 3 milliarder kroner i 2002. Legger man til kapitalkostnadene ved eiendommer som brukes av statskirken, øker den offentlige finansieringen av statskirken til grovt anslått 3,2 milliarder per år.
Dinside.no har delt denne summen på antall medlemmer i kirken – 3,9 millioner i 2003 – og funnet ut at prislappen blir på rundt 800 kroner i året per medlem.
Andre trossamfunn
Ifølge nettstedet overføres det til sammenligning omtrent 103 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til andre trossamfunn, som ifølge Kultur – og kirkedepartementet representerer 385 000 medlemmer. Per person blir dette cirka 270 kroner i året.
– Dersom beregninger viser at tilskuddet per medlem i statskirken har økt i løpet av ett år, økes pengestøtten tilsvarende for hvert enkelt medlem i andre trossamfunn, sier avdelingsdirektør i Kultur- og kirkedepartementet, Jørn Hagen, til Utrop.
I Danmark har man i motsetning til i Norge en egen kirkeskatt som kreves inn sammen med den kommunale inntektsskatten, og hvor det framgår direkte av ligningen hvor mye man betaler. Dinside.no kan fortelle at kirkeskatten i landsgjennomsnitt utgjør 0,8 prosent av inntekten. Denne skatten betaler man kun så lenge man er medlem av den danske statskirken. Nå skal et offentlig utvalg som har fått i oppdrag å utrede den norske statskirkens fremtidige tilknytningsform, vurdere om den danske modellen for kirkeskatt også skal innføres her i landet.
