Ferske tall viser at andelen studenter med flerkulturell bakgrunn nå er oppe i 14 prosent ved HiO. Det er en økning på 1,3 prosent fra forrige studieår. I antall er nærmere 1 200 av til sammen 8 500 Bachelor-studenter selv født, eller har foreldre som er født utenfor Norden.
– Selv om vi av hensyn til personvernet ikke spør spesifikt etter hvilke land studentene eller foreldrene deres kommer fra i semesterregistreringen, vet vi fra forskning at et flertall av disse studentene har ikke-vestlig bakgrunn, sier senior informasjonsrådgiver ved HiO, Ida Marie Andersen.
For andre året på rad skaffer HiO seg oversikt over hvor mange av studentene deres som har utenlandsk bakgrunn. Opplegget for registreringen er vurdert av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, og har ifølge Andersen gitt flere interessante funn.
– Tallene viser at mer enn en tredjedel av studentene våre har kommet til Norge i voksen alder. Kjønnsmessig sett viser det seg dessuten at studenter med utenlandsfødte foreldre, velger litt mindre tradisjonelt enn de med norskfødte foreldre. I tillegg vet vi fra andre undersøkelser at frafallet blant studenter med minoritetsbakgrunn, ikke er større enn blant etnisk norske studenter, noe som er veldig positivt for oss.
Framtid innen data
I Vika der ingeniørstudentene holder til sitter Aysha Ali (23) og Muskan Shaheen (22) på pc-labben og arbeider med oppgaver. Begge går andre året dataingeniør og drømmer om en framtid innen dataverdenen.
De er to av mange flerkulturelle jenter som har valgt en ingeniørutdanning. Statistikken viser at minoritetsjenter noe oftere velger å utdanne seg til ingeniør, sammenlignet med hva norskættede jenter gjør. Forskjellen mellom de to gruppene utgjør fire prosent i favør av jenter med minoritetsbakgrunn.
– Jeg har bestandig vært interessert i data. På videregående gledet jeg meg alltid til økonomitimene, for da hadde vi data, forteller Aysha Ali. På fritiden bruker hun pc-en til å laste ned musikk og filmer. I tillegg hjelper hun yngre søsken med å lage Power Point framstillinger de kan bruke på skolen.
Etter endt utdanning har Aysha allerede en jobb for hånden.
– Jeg kjenner noen dataingeniører som jobber i et firma hvor jeg kan få praksisplass når er ferdig her. Så på en måte har vi sikret oss, sier smiler 23-åringen.
Både Aysha og Muskan har pakistansk bakgrunn. I motsetning til Aysha som er født i Norge, kom Muskan hit til landet da hun var 12 år.
– Noen lærere begynner på et litt for høyt nivå for oss som ikke har vært borte i faget programmering tidligere, sier Muskan som legger ned mye arbeid for å forstå faget og for å få gode karakterer.
Begge jentene har fått god støtte hjemmefra i valget om å ta høyere utdanning.
– Utdanning, utdanning, utdanning. Har dere utdanning, har dere alt. Har dere ikke, må dere slite, sier foreldrene mine, forklarer Aysha.
Flittige
minoritetsstudenter
– Ifølge Anders Bakkes skoleforskning er elever med flerkulturell bakgrunn flittigere og legger ned større arbeidsinnsats enn elever med etnisk norsk bakgrunn. Det samme tror jeg er tilfellet hos våre studenter, sier en tydelig stolt Ida Marie Andersen.
Hun er tilfreds med at prosentandelen av minoritetsstudenter ved høgskolen stiger, men synes fremdeles den er for lav sammenlignet med andelen minoritetselever i den videregående skolen.
– Studentmassen skal avspeile den etniske sammensetningen i befolkningen, sier Andersen, som har stor tro på at rekrutteringstiltakene de har igangsatt skal medføre en ytterligere økning av studenter med en annen bakgrunn enn etnisk norsk.
– Vi har et eget prosjekt gående kalt ”Minoriteter i profesjonsutdanning” som driver oppsøkende virksomhet og sprer informasjon i miljøer med innvandrerbefolkning. For tiden reiser en gjeng studenter fra lærerutdanningen rundt på videregående skoler med en forestilling beregnet på elever og foreldre med flerkulturell bakgrunn. Vi har også en nettavis kalt MaiA (Mangfold i Akademia) som finnes på adressen www.hio.no/prosjekter/maia, sier Andersen.
Mange ingeniører,
få lærere
Årsaken til at mange studenter med utenlandsk bakgrunn velger ingeniørutdanning tror hun kan ha med status og lønn å gjøre.
– Bra utsikter til lønn behøver ikke bare være viktig for den enkelte student, men kan også bidra til å øke den sosiale statusen til foreldrene og tilføre dem penger.
– Hvorfor er det så få som vil bli lærer?
– Det tror jeg kan ha med språk og status å gjøre. Undervisning på grunnskolenivå har ikke så høy status i innvandrermiljøer, sier Andersen som synes det er bekymringsfullt at bare rundt 50 av til sammen drøyt 1070 studieplasser ved allmemennlærerutdanningen er besatt av studenter med flerkulturell bakgrunn.
Mannlige sykepleiere
Sykepleiere er det derimot mange som vil bli. 161 av til sammen 1388 studenter har minoritetsbakgrunn. Et interessant funn er det at utdanningen er mer populær blant gutter med flerkulturell bakgrunn, enn den er blant etnisk norske gutter.
– Sykepleie er et internasjonalt kjent yrke som gir mange karrieremuligheter, og hvor det er relativt lett å bli leder, sier informasjonsrådgiveren ved HiO. Hun tror dette kan være noe av forklaringen på at yrket ser ut til å ha appell blant flerkulturelle gutter.
Ida Marie Andersen sier lærerne, sammen med studentene, har en viktig oppgave i å skape et godt læringsmiljø som inkluderer alle uansett bakgrunn og etnisk opprinnelse.
Forskjellsbehandling
Aysha Ali og Muskan Shaheen gir lærere og medstudenter gode skussmål. De har ikke opplevd å bli satt utenfor i gruppearbeid, eller bli sett ned på av lærere og forelesere. Da var det annerledes på videregående.
– Det var mer forskjellsbehandling på videregående. Der kunne man oppleve å bli satt utenfor når det var gruppearbeid, sier Muskan.
Både hun og Aysha hørte om og opplevde lærere som ga mer oppmerksomhet, og så ut til å like etnisk norske elever bedre.
– Her på Høgskolen opplever vi imidlertid ikke forskjellebehandling. Her tenker alle mer voksent, sier jentene.
Jentene dominerer ved HiO, både blant flerkulturelle og etnisk norske. Semesterregistreringen viser at blant studenter med utenlandsfødte foreldre er det 60 prosent jenter, mot 70 prosent blant de med norskfødte foreldre.
