Ettårsmarkeringen startet 11. mars klokken 07.37, når kirkeklokkene ringte i samtlige av Madrids 650 kirker uavbrutt i fem minutter for å minnes de første av de tre bombene som eksploderte på lokaltoget på vei til Estacion de Atocha samme tidspunkt for et år siden. Senere på morgenen holdt kongressen minnestund, hvor man appellerte til «enighet og samhold hos de demokratiske krefter, og til en felles front mot terrorismen».
Kongressen vedtok en prinsipperklæring til støtte for alle ofre og som fordømmer all slags form for terrorisme. Lokalmyndighetene holdt også en ekstraordinær forsamling. Madrids ordfører, Alberto Ruiz Gallardon, oppfordret til betingelsesløs enighet blant partiene. Han uttrykte stolthet over Madrid-boerne, som til tross for smerten gjorde sin borgerplikt. Ruiz Gallardon oppfordret videre til «å klamre seg fast til denne solidaritetsfølelsen for å motvirke uenighetens og fiendskapets fristelse».
Regionalmyndighetene, representert av president Esperanza Aguirre, hedret byens ambulanse- politi- og øvrige nødtjenester, som den dagen og i flere dager etter så seg nødt til å jobbe døgnet rundt. Aguirre og representanter for de ulike nødtjenestene la hver sin krans foran Puerta del Sol. Minnemarkeringer ble også holdt i de rammede togstasjoner Santa Eugenia, El Pozo og Atocha.
Slik det var planlagt på forhånd, mintes millioner av spanjoler de falne og landet stod helt stille i fem minutter fra klokken 12. Over hele landet, i offentlige bygninger skoler, hjem og arbeidsplasser i alle landets byer og tettsteder, holdt man fem minutters stillhet.
I Barcelona oppfordret lokaltrafikkselskapet alle sine ansatte om å stoppe all trafikk de fem minuttene, i Bilbao og andre baskiske byer gav man seg selv valgkamp-nekt og i Valencia lot man være å feire byfesten «la mascleta». Også radio- og TV-kanalene stoppet sine programmer for å i stedet vise bilder eller rapportere fra markeringene.
Størst internasjonal oppmerksomhet fikk markeringen i de «fraværendes skog» (El bosque de los ausentes), hvor landets kongefamilie og regjering var samlet sammen med inviterte statsoverhoder. Flere av de inviterte hadde vært tilstede på antiterror-konferansen som ble holdt i Madrid samme uke. Fra Norge deltok statsminister Kjell Magne Bondevik.
Under markeringen la kongen en krans i den lille skogen, hvor de 192 trærne (for hvert av ofrene) er omringet av et vannbasseng, som skal representere livet. Markeringen her som i resten av landet gikk stille for seg og ble avsluttet med komponistens Pau Casals verk «El Cant dels ocells».
UNDERSAK
Også muslimer ba for fred
Landets muslimske menigheter var også aktive under markeringen av ettårsdagen for terrorangrepene i Madrid. I året som har gått har fokuset vært stort på landets muslimske minoritet da det var kjent at de som sto bak angrepet hadde tilknytning til terrornettverket Al Qaeda. Flere av de involverte bodde i bydelen Lavapies, hvor en stor del av byens innvandrerbefolkning holder til.
Under minnes-markeringen samlet et 30-talls skoleelever fra ulike skoler i Madrid (offentlige som religiøse) seg foran M-30 moskéen (moskéen er blant landets største og oppkalt etter en hovedvei) under banneret «Alle mot terroren». Banneret var skrevet på spansk og arabisk. Inne i moskéen holdt man senere på ettermiddagen en spesiell forbønn, til heder og minne over terrorofrene.
Samme dag og flere mil unna, i byen Tetuan i Marokko holdt man også en markering. Skoleelever og ansatte ved det spansk-marrokanske kultursenteret holdt en felles appell «for verdensfreden og mot terroren». Tetuan ligger kun noen timers båtreise fra Spanias sørkyst og er vennskapsby med Madrid. Flere av gjerningsmennene og mange av ofrene med marrokansk opprinnelse kommer herfra.
I Barcelona holdt imam Sasdar Majeed, lederen for av byens største islamske menigheter kalt «Fredens vei», sin sedvanlige ukepreken. Under prekenen snakket han om islams virkelige budskap, som verdsetter fred og sameksistens med andre kulturer. Imamen oppfordret til solidaritet med ofrenes familier.
