- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Egypts president, Mohamed Hosni Mubarak, har lenge stått imot opposisjonens krav om endring av valgreglene for presidentvalget. Opposisjonen krevde først og fremst direkte presidentvalg med flere kandidater. Hittil har presidentkandidaten blitt nominert av parlamentet, som deretter arrangerer en folkeavstemning over denne kandidaten. Valgresultatet har alltid vært vel over 90 prosent.
I punktdemonstrasjonene som ble holdt, populært kalt ’kifaya-demonstrasjonene’ hadde deltakerne munnbind der det stod kifaya (nok!). Demonstrantene var vel og merke omringet av like mange politimenn i full utstyr. Men verken demonstrasjoner eller aktiv lobbying i flere år hadde klart å få presidenten og hans parti til å akseptere en lovendring.
Etter drapet på Libanons forhenværende statsminister Rafiq El Hariri og massedemonstrasjonene der, forflyttet kifaya-demonstrasjoner seg fra advokatforeningens begrensete arealet til egyptiske universiteter. Folk her nede viste beundring og misunnelse over gatefolkets sterke stemme i Libanon. Kanskje var dette en av faktorene som fikk president Mubarak til å ta en helomvending, da han for et par uker siden selv foreslo endring av valgloven. Kanskje ble han redd for at dominoeffekten skulle sette igang gatedemonstrasjoner av dimensjoner i et land med over 70 millioner innbyggere. Folket har på mange måter fått nok her nede. De er lei av prisstigning og arbeidløsheten. Ikke minst er det en godt forankret mistro til regjeringenspartiet i folket.
Mange her i Egypt tror også at utenlandsk press var med på å dytte frem denne lovendirngen. Opposisjonen fra de mest venstreradikale til de mest høyreradikale, fra de muslimske partiene til de mest sekulære var imidlertid enige om at ingen innblanding fra USA eller andre vil aksepteres av opposisjonen i landet.
Det kommende presidentvalget i Egypt i september kan komme til å bli et historisk vendepunkt i landets historie. Aldri før har egypterne kunnet velge sin leder direkte – om denne lovendringen viser seg å være reell. Opposisjonen frykter at det hele skal vise seg å være et dårlig regissert teaterstykke. Hvorfor de gjør det? Jo, først og fremst fordi presidenten og hans parti har fremmet forslag om at presidentkandidater må oppnå en femtedel av parlamentet og Overhuset ( Al Shoura Rådet) før de kan stille til valg. Regjeringspartiet sitter med klart flertall i begge forsamlinger, og vil dermed kunne nominere egne kandidater og bestemme motstandernes!
Men skepsisen mot lovendringen ligger dypere enn som så. Egypterne har, siden drapet på Sadat i 1981, vært underlagt den såkalte ’unntaksloven’. Loven skulle gjelde en begrenset periode etter drapet. Politiske aktive ble holdt under nøye oppsyn, og studentunionenes politiske engagement ble dømt til døden. Unntaksloven gjelder fortsatt idag, og skremmer mange fra å delta i alt som kan forbindes med politisk aktivitet. Opposisjonen krever logisk nok at denne loven skal oppheves, at politiske fanger skal løslates, og at dommerutvalg skal ha oppsyn med alle valg i landet.
Tiden frem til høstens presidentvalg vil vise hvor seriøse regjeringspartiet og presidenten er med demokratiseringsprosessen. Dersom valget viser seg å være en farse, kan et politisk vulkanutbrudd være en realitet. Lovendringen, det frie valget egypterne har sett i de palestinske områder, de halvfrie valgene i Irak og libanesernes gatemakt har alle ført drømmen om demokrati nærmere enhver egypter. Hva som skjer dersom denne drømmen frataes dem, vil bare tiden vise!
