- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Norge er en stor humanitær makt. Staten Norge gir bistand til verdens fattigste land og har rykte på seg for å være en fredsnasjon. Nasjonalt og internasjonalt kan vi være stolte av mye. Norge er også en av verdens mest oljeproduserende land. Vi har noen av verdens mest erfarne og internasjonale oljeselskaper. Hydro og Statoil. Spørsmålet er hvordan bistands- og oljenasjonen Norge forholder seg til fattige land med hensyn til oljevirksomheten?
Spørsmålet er uansett meget omfattende og krever nøye forskning og analyser på flere nivåer. Først og fremst på lokalt nivå i Angola eller Nigeria. Afrika er et kontinent hvor Norge har spilt en viktig politisk og økonomisk rolle. Diplomati og nå sist den vellykkede giverkonferansen for Sudan er et bevis på dette. Samtidig har Statoil og Hydro plassert seg godt i land der olje og fattigdom er to sider av samme sak på mange måter.
Olje er verdens viktigste energiressurs. Hvis man vil se betydningen av olje er det bare å se på antall konflikter der olje er nevnt som mulig konfliktkilde. Olje skaper rikdom, men også underutvikling. Det er selvfølgelig knyttet til dype strukturelle faktorer, men ”lille” Norge bør gå først i rekken og vise hvordan vi håndterer denne maktposisjonen.
Den mest primære oppgaven til Statoil og Hydro er å tjene penger. Norge må føre en utenrikspolitikk som har videre definisjon og visjon. Men også private selskaper har sosiale ansvar og oppgaver.
To av de mest sentrale områdene som skaper bekymring er miljø og menneskerettigheter. Det er viktig at man spiller på lag med lokalbefolkningen og skaper verdige arbeidsforhold, og bygger opp en infrastruktur i samarbeid med landets myndigheter. Som kjent har mange av de fattige land en stor utfordring hva angår statsinstitusjoner og demokrati. Dette er noe som Statoil og Hydro kan og bør påvirke ved å forholde seg til gjeldene normer og demokratiske prinsipper. Oljeproduksjon skaper bekymring for miljøforkjempere. Det er viktig at de store selskapene forholder seg til aksepterte standarder og anbefalinger.
Så hva er det minste kravet til Norge, Hydro og Statoil? Mer åpenhet. Bare gjennom økt vilje til dialog og åpenhet til allmennheten kan vi bevare Norges troverdighet og internasjonale rolle som verdens ”beste” fredsnasjon. Kanskje presenterer selskapene oss alle de positive tiltakene de har igangsatt? I så fall blir det et skritt i riktig retning. I dag hører vi dessverre bare bekymringer som igjen møtes med en taushet eller ”ingen kommentar” holdning.
I mellomtiden bør bistand og fredsbudskapet regjere som det alltid har gjort.
