Dagbladet, Aftenbladet, Klassekampen, Dagsavisen og Aftenposten skal få sin dom når oppgaven blir ferdig i sommer. Goa kan ikke si så mye om konklusjonene, men meddeler Utrop hennes betraktninger og bekymringer for medias dekning av Afrika. I oppgaven har hun intervjuet flere norske journalister som blant annet har Afrika som sitt spesialfelt. Ekstra interessant er det at hennes undersøkelser er fra 1. september- 1. november 2004 og 1. februar- 1.april 2005. Dette kan gi ferske data om situasjonen for de største avisene i Norge.
– Det er som kjent flere kriterier og nyhetsverdier som avgjør hva som kommer på trykk. Det virker som om framstillingen av Afrika mangler fokus. Bildet som dannes av Afrika er basert på stereotypier. For eksempel i dag analyserte og kodifiserte jeg noen nyheter. Alle var konfliktorienterte. På den andre siden får vi presentert det eksotiske og mystiske av Afrika, forklarer hun.
Utrop har tidligere skrevet om de 10 mest glemte humanitære katastrofene i 2004 som ble lagt fram av Leger Uten Grenser. En diskusjon som har opptatt mange er altså de såkalte ”tause” katastrofene i Afrika og hvordan Afrika er underpresentert sammenlignet med flomkatastrofen i Asia og medias dekning av situasjonen der. At det var flere med vestlige bakgrunn involvert i Asia tragedien fremheves samtidig som det var veldig omfattende naturkatastrofe. Goa mener at det er dype barrierer for å dekke Afrika for vestlige publikum, og forklarer hva som er tapet.
– Jeg tror at dette går utover det komplekse bildet av Afrika. Nyhetene er forenklede og konsentrerer seg om en konflikt av gangen.
Hva er de langsiktige konsekvensene av dette da?
– Det må komme flere gledes nyheter fra Afrika ellers vil folk bli passive istedenfor å engasjere seg i afrikansk spørsmål. Nordmenn med afrikanske bakgrunn fortjener mye mer nyansert bilde av Afrika. Mitt største savn er økt fokus på mangfoldet i det afrikanske kontinentet, deriblant kulturnyheter. Litteratur og kunst på premissene til afrikanere er viktig. Avisene må ikke skrive om det samme, og gå fra notiser til å produsere reportasjer som forklarer de bakenforliggende årsakene. Samtidig bør flere aviser ha egne korrespondenter i Afrika, mener hun.
Er ikke dette ressurskrevende?
– Problemet i dag er at altfor mange nyheter fra kontinentet produseres i Sør-Afrika. Dette medfører et ”sør-afrikansk” perspektiv på nyhetene. I tillegg kopierer norske aviser hverandre altfor ofte. Husk at Afrika består av et stort mangfold og bredde i folkeslag og kulturer. Det norske folket fortjener å få det riktige bildet av Afrika.
Goa har bodd i flere land som England, Australia, Frankrikke og Spania, men aldri i Afrika. Hun ble inspirert til å skrive om dette temaet da hun leste om den Zambianske journalisten Regina Jere Malanda. Malanda arbeidet for Britiske presse, og var veldig frustrert over vestens snevre omtale av Afrika. Goas oppgave er i den forbindelse å finne ut om dette bildet stemmer i forhold til norske aviser. Hun poengterer at hun ikke er ferdig med analysene, men ser allerede behovet for store endringer. Et viktig tema hun berører i oppgaven er ”oss” og ”dem” problematikken.
– Vestlige journalister er sine egne preferanser og verdier. Internasjonal journalistikk er jo et felt som ofte handler om det ukjente og fremmede. I mangel av lokal ekspertise er det lett å gi enkle forklaringer om ”de andre”.
Er du optimistisk om en positiv endring i framtiden?
– Avisene er nødt til gi flere nyheter som setter forholdene i større kontekst. Med hensyn til globaliseringen vil jeg tippe at flere nordmenn vil studere og reise i Afrika. Dette vil helt sikkert endre nyhetsbildet og hva mediene presenterer. Men jeg tror ikke dette vil skje over natten. Vi må nok regne med et tiårsperspektiv. Samtidig er det mange positive tendenser i dag. At tema er diskutert og omtalt er i seg selv en positiv utvikling, konkluderer hun.
