De fleste kom sammen med venner fra videregående, men det var også noen som kom i følge med foreldrene til det storstilte utdanningsseminaret på Chateu Neuf i Oslo. En godt over halvfull sal overvar et omfattende og profesjonelt gjennomført program, der et bredt spekter av de forskjellige utdanningsmulighetene som finnes ble presentert. Et stort flertall av de fremmøtte var jenter.
Plikt å søke kunnskap
Motivasjonsseminaret kalt ”Kunnskapens århundre” ble innledet på en svært så høytidelig og stemningsfull måte. Seansen startet med en muslimsk bønn, der Gud ble bedt om å rettlede de troende. Det ble hevdet å være en plikt å søke kunnskap så lenge man lever, for Gud vil lede dem som gjør det. Deretter stod hele salen mens den norske og pakistanske nasjonalsangen ble spilt. Over lerretet flimret bilder av blant annet barn med pakistansk bakgrunn i 17. mai-toget. På hver side av filmlerretet hang et norsk og pakistansk flagg. Det var tydelig at det å bestemme seg for hva man skal bli og velge rett utdanning, slettes ikke er noen spøk. Men utover i programmet ble stemningen mer løssluppen, med sketsjer og humorinnslag både på scenen og storskjerm.
Familien et problem
Nestleder i Pakistansk Studentersamfunn (PSS), Tahseen Riaz, sa at antallet norsk-pakistanere som tar høyere utdanning har økt. Dette er i samsvar med PSS sin målsetning om å få flere personer med pakistansk bakgrunn til å ta høyere utdanning, for deretter å finne dem igjen i viktige stillinger i samfunnet.
– Man sikrer fremtiden sin gjennom å ta høyere utdanning, sa Riaz som også minnet om at familien er en viktig påvirkningsfaktor, noe som også kan være problematisk.
– Vil du velge det familien synes du skal utdanne deg til, eller vil du velge det du virkelig har lyst til selv, spurte hun, før hun oversatte alt hun hadde sagt på urdu til foreldrene.
Deretter inntok en pakistansk utgave av Elvis scenen. Med hoftevrikk og et åpenbart publikumsfrieri danset han til heftige pakistanske rytmer. Autografskriving og en runde blant publikum i salen hørte med før han ga seg. Responsen var høylytt latter og trampeklapp.
Besøk i sofaen
Programlederne Kanwal Suleman og Masoom Zubair bandt det hele fint sammen. I løpet av ettermiddagen og kvelden hadde duoen pyntet i pakistanske festdrakter hele 17 studenter med pakistansk bakgrunn, der alle representerte forskjellige studieretninger, på besøk i sofaen. De ble intervjuet om hvordan det var å studere alt fra journalistikk og medisin, til luftforsvaret og økonomiske fag.
Suleman og Zubair opplyste at mens 30 prosent av elevene i den videregående skolen har minoritetsbakgrunn, synker tallet drastisk på høyere utdanning. Bare seks prosent av studentene på Universitetet i Oslo har minoritetsbakgrunn, ved Høgskolen i Oslo er andelen 14 prosent, mens den på Politihøgskolen er helt nede i 3 prosent.
– Velg selv!
Mange forskjellige utdanningsinstitusjoner fikk presentere seg fra talerstolen. Mariam Javed (19) fra Høgskolen i Oslo benyttet anledningen til å slå et slag for lærerutdanningen, en utdanning som har få studenter med minoritetsbakgrunn.
Hun oppfordret alle om å lytte til sin indre stemme angående hva man skulle velge.
– Ta valget selv! Ikke velg på bakgrunn av foreldres eller venners forventninger. Da kan det bli en byrde. Er det noe du selv vil, blir det meste bare gøy. Så lytt til deg selv, sa 19-åringen.
Overfor Utrop utdyper hun at det er forståelig at foreldre ønsker at barna deres skal velge et yrke med høy status, siden de aldri har fått samme mulighet til utdanning selv.
– Men vi trenger folk med minoritetsbakgrunn innenfor alle profesjoner, sier hun.
Bestått eksamen
Like før pause toget en usedvanlig opplagt og engasjert justisminister, Odd Einar Dørum, inn på talerstolen. Ifølge programmet skulle han ikke tale før etter pause. Noe han ikke lot gå upåaktet hen.
– Når en statsråd er presset på tid, klarer arrangørene å improvisere og finne løsninger, åpnet han og utropte likegodt PSS til å ha bestått integrasjonseksamen i improvisasjon.
Dørum fortalte forsamlingen at han hadde deltatt på arrangementet, som i år gikk av stabelen for 12. gang på rad, mange ganger tidligere.
Justisministeren oppfordret alle med minoritetsbakgrunn om å stå på.
– Det er det som gjør at dere blir integrert, sa han.
Ettermiddagens andre prominente gjestetaler, utenriksminister Jan Petersen, sa det er viktig at Norge har en høyt utdannet befolkning, som er villig til å yte en stor arbeidsinnsats, dersom Norge skal klare å konkurrere mot de aller beste landene i verden.
UNDERSAK
Snuser på politiyrket
Hasnain Ramay (17) var raskt borte ved standen til Politihøgskolen i pausen på motivasjonsseminaret.
Av Kjetil Hegna
– Jeg kunne godt tenke meg å utdanne meg til politi når jeg er ferdig med videregående skole. Det er gøy å jobbe med ungdom og interessant å se ulike problemstillinger fra forskjellige synsvinkler. Dessuten er det stas å være politi, smiler 17-åringen.
Fra Adnan Naeem (26) får han gode råd om hva som kreves for å bli tatt opp ved Politihøgskolen. For tiden er den snart ferdigutdannede politimannen i praksis ved Frogn lensmannskontor. Adnan Naeem er den eneste på 2. året på Politihøgskolen som har pakistansk bakgrunn.
Unggutten fra Bjørndal i Oslo tror det kan være en fordel at en politimann har pakistansk bakgrunn.
En fordel
– Det er kanskje lettere å forstå pakistanere som har begått en kriminell handling. Dessuten tror jeg det kan være en fordel når det er snakk om å få mennesker med pakistansk bakgrunn som har havnet på skråplanet, inn på riktig spor igjen, sier Hasnain Ramay. Han synes det er svært motiverende å se at andre med pakistansk bakgrunn har kommet langt i livet, slik det kom til uttrykk på seminaret.
Søsteren hans, Aisha Ramay (24), befinner seg ved den samme standen. Hun lurer på hvordan utsiktene til å få jobb som politiadvokat er. For tiden studerer hun jus ved universitetet.
Jobbe med barn
Borte ved standen til Høgskolen i Oslo (HiO) står Nosheen Akther (17) og Sidra Iqbal (19) fra Drammen i samtale med informasjonsrådgiver Ida Marie Andersen. De får vite at de ikke finnes noe spesielt studiekrav for å bli tatt opp som student ved HiO, utover generell studiekompetanse. Begge jentene sikter på å ta høyere utdanning.
– Vi vil være sikre på å få en jobb, sier de.
Venninnene har til felles at de ønsker å jobbe med barn. Mens Nosheen har lyst til å bli barnevernspedagog, tar Sidra sikte på å bli førskolelærer.
UNDERSAK
Somaliske studentforening satser på ungdommer
31. mars innviterte Somaliske studentforening (SSF) til sitt årlige utdanningsseminar. – Jeg håper seminaret kan bidra til å forandre det negative bildet vi har fått på somaliere i det siste, sier den somaliske forskeren ved Universitet i Oslo, Ahmed Madar.
Av Hebe Veronica Sabha
Tusenvis av flyktninger er det tragiske resultatet av somaliske klankriger. Strømmen av somaliere som har kommet til Norge de siste årene, har vært større enn fra land som Irak og Afghanistan, og større enn resten av de afrikanske landene til sammen. I Norge bor nå rundt 14 000 med somalisk bakgrunn.
– Seminaret er organisert først og fremst for å motivere flest mulig ungdommer med somalisk bakgrunn til å ta høyere utdanning og for å samle både engasjerte, motiverte og ressurssterke somaliere på et sted, slik at vi kan utveksle erfaringer og lære oss å sette fokus på muligheter, sier Ali Hagi, styreleder for Somaliske studentforening.
Mange ungdommer med flerkulturell bakgrunn er usikre på hva de vil bli når de skal velge en utdannelse. Disse spørmålene er viktige å besvare for at de skal kunne velge en utdannelse som passer dem.
Under seminaret fikk ungdommene opplysninger og råd om hvilke reelle muligheter de har. Representanter fra både Minoriteter i Fokus i Akademia, ved Universitetet i Oslo, Hedvig Lie Nygaard, og Ida Marie Anderssen, informasjonsrådgiver ved høgskolen, redegjorde for generell informasjon og prosedyrer for å søke. Ida Marie Anderssen oppmuntret jentene til å søke utradisjonelle yrker, det vil si yrker som vanligvis er valgt av mannlige studenter.
Det somaliske miljø er knyttet til forskjellige sosiale problemer i dagens samfunn. Dårlig utdannelse, høy arbeidsledighet og ungdomskriminalitet er blant annet noe av det.
Ved å møte opp på seminaret, vil ungdommene bevise at de er vanlige ungdommer som har tradisjonelle tanker om hvordan livet skal bli. De ønsker seg jobb og familie. Somaliere er stolte av sin kultur. Men det kan være en vanskelig overgang fra deres klankultur til den norske velorganiserte kulturen.
– Generelt sett kan det være vanskelig å tilpasse seg en ny kultur og mye er avhengig av egen holdning og personlige opplevelser, derfor kan vi ikke si at somaliere passer dårlig i det norske samfunn, mener spesialist i psykologi, Tomas Nord- Hagen.
– Kombinasjonen av motivasjon, hardt arbeid og et sterkt nettverk resulterer i gode muligheter, mener den somaliske forskeren, ved Universitet i Oslo, Ahmed Madar.
Madar mener å være fornøyd med innsatsen han gjør på seminaret og tror at Den Somaliske studentforening (SSF) oppnår positive og gode resultater til ungdommenes fordel. Han ser mye potensiale hos somaliske ungdommer.
– Somaliske ungdommer ønsker seg en utdannelse og de har et godt potensial til å bidra positivt i det norske samfunnet eller eventuelt om de velger å jobbe i Somalia. De kan språket, og dermed har de bedre muligheter enn deres foreldre hadde da de kom til Norge. Madar mener at somaliske ungdommer er integrerte, de er opplyste og de vet hva som foregår i samfunnet.
– Jeg håper dette kan bidra til å forandre det negative bildet vi har fått på somaliere i det siste, sier Ahmed Madar.
Samtidig håper han at ungdommene vil bli motiverte og satse på høyere utdanning etter seminaret. Han er imponert over at så mange somaliske jenter møtte opp på seminaret og han oppmuntret dem til å benytte seg av de enorme muligheter som finnes.
