- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Nylig var det nesten 1 400 år siden muslimenes profet, Mohammed, ble født i Mekka. Hans fødselsdag feires ikke slik kristne feirer jul, dagen går faktisk upåaktet hen i mange muslimske stater, for eksempel i Saudi Arabia.
Islam er en religion i sterk vekst. De siste tiårene har de fleste av oss møtt islam i en eller annen form. Den muslimske minoriteten er en del av det nye flerkulturelle Norge, og de fleste av oss har etterhvert dannet oss et bilde av denne religionen. Men er dette bildet bygd på viten om religionen eller er det avhengig av muslimer vi er blitt kjent med? Eller kanskje er det hva medier skriver om ungdom med muslimsk bakgrunn, eller bilder av gisseltagere som dreper uskyldige, eller er det Bin Ladens ekstremistiske budskap som bestemmer vår innstilling til islam?
Jeg er selv muslim, og i mange år har jeg måttet konfrontere myter, holdninger og påstander om hva islam er, som jeg ikke kjente meg igjen i. Kort sagt kjente jeg ikke igjen fanatisme og terrorisme som en del av islam.
Et usynlig press fra medier, fra nykonservative ledere og fra mennesker med lite kunnskap om islam la seg rundt meg som en tykk tåke med beskjed om at jeg burde gå stille i dørene, nettopp fordi jeg var muslim. Min religion var ikke mitt private anliggende, men et valg jeg måtte forsvare for mine omgivelser.
Troende kristne blir ikke stilt til ansvar for hva kristenfundamentalistiske nykonservative krefter i Det hvite hus mener, sier og gjør. Langt mindre stilles kristne til ansvar når kristenfundametalister bomber abortklinikker i USA. Jeg derimot stilles til ansvar for hva Bin Laden, Al Qaida, Ansar al-Islam, gisseltagere og andre foretar seg.
Profeten Mohammed forkynte en religion som for første gang i historien tok for seg det flerkulturelle samfunn. I Koranen (Al-Hujurat 49:13) kommer det klart frem at Gud skapte alle mennesker fra et par (Adam og Eva) og at Han delte oss inn i nasjoner og klaner slik at vi skal bli kjent med hverandre og leve sammen. Min forståelse av islam inkluderer respekt for andre mennesker og ikke minst uskyldige menneskers liv og eiendom.
Når vi nå minnes profeten Mohammed, må muslimer i Norge kanskje ta en del av skylden for vrangbildet av islam. Vi er nødt til å stille oss spørsmålet: Er vi gode eksempler på islam? Oppfører vi oss slik profeten selv oppførte seg? Dessverre er uvitenheten stor blant mange muslimer. Ofte treffer jeg muslimske fedre som diskriminerer sine døtre i religionens navn, unge gutter som i motsetning til profetens lære tillater seg selv det de forbyr deres søstre, og tøffe unge gjengemedlemmer som slenger en ”salaam alleikum”.
Det ironiske er at disse ungdommene raskt forsvarer islam, de kan faktisk bli ganske forbannet hvis noen latterliggjør profeten eller kommer med krasse uttalelser mot islam. Men hadde det ikke vært enklere om vi som norske muslimer forstår at vi for våre omgivelser er islam?
La de av oss som er muslimer hedre vår profet ved å stå frem som gode eksempler, som medmennesker og aktive samfunnsborgere. La oss sammen jobbe for at vi som muslimer skal få en enklere hverdag, at arbeidsledigheten ikke lenger skal være flerdobbelt og at våre barn, jenter og gutter, får den utdanningen de har krav på. La oss i det hele tatt jobbe sammen for å bli en integrert del av vårt samfunn og vise respekt for andre menneskers levemåte. Først da kan vi selv kreve respekt!
