- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Ved flere familievernkontor i Oslo er det en overrepresentasjon av personer med minoritetsbakgrunn til mekling ved separasjon. Ved Sentrum familiekontor utgjør denne gruppen omtrent 60 prosent av det totale antallet meklinger.
Noen av de vanligste utfordringene som møter flyktning- og innvandrerfamilier er vansker med å oppfylle forventningene fra det nye samfunnet, språkproblemer som kan gi kommunikasjonsproblemer mellom foreldre og barn, mangel på kunnskap om det nye landets lover og regler.
Når man kommer til et nytt land må rollene redefineres, parene må ofte lage sine egne regler om arbeidsfordeling, grensesetting ovenfor barn osv. Flere sliter ofte med barneoppdragelsen, å finne en balanse mellom egen kultur og det nye landets kultur og normer. I hjemlandet er man ofte vant med storfamilie, og andre i familien eller slekten fungerer ofte som meglere eller dempere i familiekonflikter. Men i Norge mangler innvandrere et slikt nettverk, og må plutselig lære å håndtere uenigheter selv.
Det er viktig å nå ut til disse familiene med forebyggende tiltak før konfliktene har blitt så store at det ender med skilsmisse.
Vi er enig med prosjektleder Atnaf Berhanu Kebreab, når hun sier at gjennom arbeid med ektefeller og relasjonen foreldre – barn, har man muligheten til å overføre kunnskap, verdier, kultur og tradisjoner. Kebreab fortjener ros for sitt initiativ til å starte et kurs med mål å øke foreldrekunnskapen blant minoriteter. Større kunnskap vil uten tvil føre til bedre forståelse for hverandre, og kan derfor dempe konfliktnivået.
I tillegg til å styrke foreldrekompetansen, øke kunnskapsnivået om norske normer, regler og familieliv er målet til Sentrum familiekontor å høyne kompetansen hos personer fra minoritetsforeninger om forebyggende familiearbeid. Det er svært positivt at ikke bare foreldre, men også innvandrerorganisasjoner og ressurspersoner inkluderes i prosjektet. Disse personene fungerer ofte som viktige knytepunkter. Den som ikke forstår det norske systemet eller språket kontakter ofte ressurssterke personer. Via å nå fram til denne gruppen av nøkkelpersoner i de etniske miljøene klarer man også å nå fram til andre som ikke kjenner til de offentlige kontorene.
Pilotprosjektet til Sentrum familiekontor bør derfor bli et fast tiltak ved alle bydeler i Oslo, og de andre store byene i Norge.
