- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Ikke lenger enn et par dager tok det for konklavet i Roma å velge den kanskje mest omstridte kandidaten. Kvelden til 19. april ble altså merkedagen, hvor den hvite røyken oppsto fra Peterskirken. Foran flere titusener på Petersplassen i Roma ble tyskeren presentert som ny pave.
78-åringen er katolisismens nye overhode under navnet Benedict XVI. Kjent for å være en av de mest konservative kandidatene skal han lede de 1,1 milliardene som etterfølger, i mer eller mindre grad, kirkens lære. På forhånd var han en av favorittene, men konservativt syn på blant annet kirkemodernisering og prevensjon gjorde hans vinnersjanser forholdsvis små i forhold til flere av de andre kandidatene.
For den delen av kirken som ønsker en videre modernisering og tilnærming til realitetene i det 21. århundre kunne valget knapt vært mer omstridt. Ratzinger er en sterk abort- og prevensjonsmotstander, som under den amerikanske valgkampen ga instruks til de amerikanske kardinalene om å nekte den liberale katolikken John Kerry nattverd. Ratzinger utelukker kvinnelige prester og homofili, hvor han heller ikke skiller seg nevneverdig fra kirkens linje. I tillegg så misliker han sterkt gifte prester, noe som vil i enda større grad vanskeliggjøre dispensasjonsordningen for slike.
Hans kompromissløshet og tilsynelatende små evner til å være brobygger er også en annen ting som bekymrer. Som tidligere sjef for trosdoktrinekongregasjonen innenfor Vatikanets politiske system uttalte han en gang ”om at katolisismen er den sanne og rette tro framfor alle andre”. Han har også ved flere anledninger offentlig motsatt seg EU-medlemskap for det muslimske Tyrkia. Hans aversjon til venstreideologiske regimer kan sette en stopper for denne type tilnærming som skjedde under sin forgjenger Johannes Paulus II (f. eks Cuba).
Ratzingers hovedstyrke ligger i hans erfaring og kløkt. 78-åringen har tilbrakt så å si hele sitt senvoksne liv i Vatikanet og dets politiske system, som han kjenner ut og inn. Kallenavn som ”Panzerkardinalen” og ”Guds rottweiler” vitner om en politisk bulldoserfigur i Vatikanets sammenheng. Han er svært kunnskapsrik, og til tross for at han ikke forventes å ha den samme folkelighet som Johannes Paulus, kan han i hvert fall kommunisere med sine trosfeller på hele 10 språk. Hans resolutte lederstil og sterke personlighet sies å være en stor årsak til at konklavet valgte ham fremfor den populære Arinze eller den liberale Claudio Hummes.
Katolisismen er i stor grad eurosentrert, tross den massive veksten i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Dette til tross for den pågående prosessen med verdsliggjøringen av Europa. Maktsenteret ligger i Roma og herfra styres troen. Under Johannes Paulus var framfarten til de sosialkristne bevegelsene gjort seg gjeldende, spesielt i Latin-Amerika. Vatikanet og Johannes Paulus mente at disse såkalte bevegelsene, som hørte inn under frigjøringsteologien, ikke var til gagn for kirken ettersom de hadde en for stor tilnærming til sosialismen og andre venstreideologier. Ratzinger forventes å innta samme, om ikke et enda strammere standpunkt mot denne. Under hele sin tid i Vatikanet har tyskeren vært en dreven antikommunist, i det hele tatt har han vondt for å godta regjeringer til venstre for sentrum og spørsmålet blir om hvor mange kameler han må svelge i løpet av sitt pontifikat.
