- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Når man bor i en storby som Kairo med massevis av støy, forurensing og et stressnivå som ikke hører hjemme noen steds, får man lyst til å flykte vekk. Dermed satte jeg meg i min gamle bil med nesen for Aleksandria – fast bestemt på at jeg skulle ta meg en arbeidsfri helg.
Noen timer senere fylte sjøluften mine overanstrengte lunger der jeg satt ved stranden i byen egypterne kaller ”middelhavets brud”. Litt bortenfor kom snart en gjeng med jenter – en salig blanding av 13 åringer og helt opp til 17 – 18 år ville jeg tippe. Alle bortsett fra en gikk med sjerf. – Der har jeg en mulig artikkel, tenkte jeg og alle planer om arbeidsfri helg ble skylt ut av middelhavets brusende bølger.
Jeg ville vite hvorfor jenter i så ung alder går i sjerf! May er 17 år, går på videregående skole og valgte å dekke håret da hun var tretten. Hun var den som satte meg mest på plass, for innerst inne var jeg nok overbevist om at jenter i så ung alder sikkert bruker hodeplagg fordi det er inn for tiden.
– Mange i vesten mener at kvinner som går i slør, blir satt tilbake til middelalderen. Hva mener du?
Ordene kom på løpende bånd og gestikuleringen hennes viste tydelig at dette var noe May hadde tenkt masse over. For å være ærlig, hadde jeg ikke ventet meg et så reflektert svar. May forklarte at middelalderen var en gullalder for muslimske kvinner. Mens folket og kirken i Vesten diskuterte hvorvidt en kvinne hadde sjel og om hun kunne kalles et menneske, hadde muslimske kvinner blant annet stemmerett ved valg av leder, hun hadde rett til særeie, hun hadde arverett og hun kunne drive handel og tjene egne penger som hennes mann ikke hadde rett til å spørre henne om.
Dette hadde jeg selv aldri tenkt over – ikke på den måten. For det May sier stemmer jo, men vi som muslimske kvinner er så opptatt med å passe inn i dagens samfunn at vi ikke bruker vår egen historie som referenseramme når vi snakker om frihet. Vi er kanskje blitt overbevist om at frihet, likestilling og likebehandling er verdier først innført av og i vesten. Da er det på høy tid med en revurdering.
En tilbakestående periode i en sivilisasjon, kan altså være en periode for fremskritt i en annen. Derfor er det viktig med dialog mellom sivilisasjoner, mellom religioner. Vi må sørge for at vi prater samme språk.
Det er mye annet vi også kan nevne når vi først er inne på islam. I mangel på spalteplass får det holde med et eksempel: profeten undertegnet en ”konstitusjon” i noe vi idag ville kalle en føderasjon med jødene i El Medina. I henhold til denne konstitusjonen fikk jødene full religionsfrihet, de var samfunnsborgere med like rettigheter som muslimer. Jødene hadde også de samme pliktene som muslimene – de skulle være med og forsvare byen dersom den ble angrepet av fienden. Er ikke nettopp retten til fri religionsutøvelse og retten til likebehandling en viktig del av FN’s menneskerettigheter – loven som 1400 år senere ble vedtatt av verdensorganisasjonen?
Mange dyrbare skatter i islam ligger dypt gravlagt. Når vi graver skattene frem, må det ikke være for å ha dem som antikviteter, eller for å vifte med dem som erstatning for vår tapte stolthet og vår tapte frihet. Vi må aldri lukke øynene for overgrep som skjer mot muslimske kvinner i religionens navn.
Når disse religiøse skattene graves frem må vi slenge dem i trynet på alle som i Guds navn nedverdiger kvinnen. Vi må bruke dem til å ro oss frem til et friere liv som muslimske kvinner.
