Smørvik har gjort feltarbeid blant italienske menn og kvinner som er utøvere av religionen wicca. Utøvere av wicca kaller seg ofte hekser. Dette gjelder både menn og kvinner. Wicca finnes i en rekke land, deriblant Norge, men er spesielt populær i Storbritannia og USA. Det finnes en rekke ulike retninger, men den mest kjente ble grunnlagt av Gerald Gardner på 1960-tallet. Gardner hevdet at religionen han beskrev hadde overlevd i hemmelighet siden førkristen tid. Wicca er en paganistisk religion, det vil si at man tilber naturen, og har flere guder. Mange hemmeligholder at de er utøvere av wicca, og det er derfor vanskelig å si hvor mange som regner seg som hekser i de ulike landene, men man vet at religionen vokser. – Jeg valgte Italia fordi det ikke er gjort noe forskning på wicca der, i motsetning til i USA og Storbritannia. Jeg syntes også det var interessant å se hvordan wicca, som har utgangspunkt i et protestantisk miljø, fungerer i et katolsk samfunn, sier Smørvik.
Hva er wicca?
– Religionen har en hovedgudinne og en hovedgud. Det finnes navn på en rekke gudinner, men disse er alle aspekter av den ene gudinnen, og man kan derfor velge hva man vil kalle henne, forteller Smørvik. Det samme gjelder for guden. Når man skal be om noe spesielt, velger man navnet på den gudinnen som står for det aspektet bønnen gjelder, for eksempel kjærlighet eller visdom.
Ofte legger kvinner mest vekt på gudinnen i sin religionsutøvelse, mens unge menn Smørvik snakket med gjerne la mer vekt på guden. Antropologen mener dette handler om identifisering. – Mann og kvinne i wicca representerer to ulike typer energi, de er altså født forskjellig, forteller Smørvik. Gudinnen er moder jord – den som bringer livet videre. Kvinner regnes som mer sensitive for naturen, og vil være flinkere til å oppfatte dens signaler, fordi gudinnen viser seg i naturens energi. Kjønn er allikevel ingen hindring for å innta posisjoner eller utføre ritualer. Smørvik mener at vektleggingen av gudinnen og det kvinnelige først og fremst skyldes at man ønsker å være en motvekt til kirkas patriarkalske holdning, ikke at kvinner regnes som viktigere.
– Balanse er grunnleggende i wicca. Menn bør utvikle sine feminine sider, og kvinner de maskuline. Under et rituale er det optimale at man har både en yppersteprestinne og en yppersteprest til stede. Men ritualet kan fint gjennomføres med bare den ene, forteller Smørvik. Ritualer kan også utføres av en enslig heks, og dette gjelder både personlige ritualer som aftenbønn, og feiringen av sabbater (det er åtte sabbater i året) og feiringen av fullmånen (som symboliserer gudinnen).
Magiske krefter
Utøverne av wicca har et verdensbilde hvor alt består av energi, og denne energien kan påvirkes av magi. – Siden alt er energi, innebærer magi å bevege denne energien, sier forskeren. Det gjøres gjennom ritualer og bønner til gudinnen eller guden. Ofte er magien en måte å endre seg selv på.
– Målet er en stadig utvikling mot å komme i harmoni med seg selv, naturen og andre. Det blir dermed en form for selvterapi hvor man tar opp negative sider ved seg selv og gjør noe med dem, sier Smørvik. Men magi kan også brukes til å tiltrekke seg kjærlighet eller å finne en parkeringsplass. Heksene tar også i bruk spådomsmidler som tarotkort, pendler og vanlige kort. Noen driver med astrologi, eller med healing og tradisjonell medisinering.
Det finnes ikke ren ”svart” og ”hvit” magi i wicca, all magi består av både svart, hvit, rød og grønn magi. Det finnes negative energier, men ikke onde krefter skilt fra de gode slik man finner i andre religioner. Alle har negative og positive sider i seg, inkludert gudinnen og guden. Det finnes heller ingen Satan å true med, og intet helvete. Wicca innebærer en tro på reinkarnasjon; kroppen reinkarneres i naturen, og sjelen i et nytt individ.
Kardemommeloven
Wicca har én viktig læresetning, nemlig ”gjør hva du vil, men ei til skade”. Dersom man utfører magi som får negative konsekvenser for andre, kan man vente seg å få trefold tilbake – med andre ord vil man lide tre ganger så mye som den man har skadet. En av Smørviks informanter hadde for eksempel utført et magisk rituale for å tiltrekke seg en spesiell gutt, og da forholdet endte med at hun ble dypt såret, mente hun det skyldtes at hun hadde brukt magi. – Når man utfører kjærlighetsmagi skal man be gudinnen sende ”den rette”, ikke en spesiell person, påpeker Smørvik.
Selv om religionen er individorientert, finnes det en rekke symboler som er med på å skape et fellesskap. De fleste lærer om wicca gjennom bøker og Internett. – Det er ikke så mange bøker om wicca som er oversatt til italiensk, så alle leser de samme tekstene, forteller antropologen. Og informantene hennes snakker om ”oss” selv om de ikke kjenner andre hekser personlig. Men de ”gjenkjenner” andre hekser i offentligheten: sterke, dramatiske personligheter, som lever med hele seg i øyeblikket.
Knyttes til fortiden
Selv om wicca regnes som en ny religion, knyttes båndene til fortiden på mange måter. Det skjer blant annet gjennom bruken av begrepet heks. Ordet assosieres med sterke kvinner, noe som knyttes til historikernes teori om at det ofte var sterke, opposisjonelle kvinner som ble brent som hekser. Middelalderens ”hekser” var dessuten ofte kvinner med kunnskaper om naturmedisiner, og de moderne heksene ønsker også å leve mer i pakt med naturen.
Wicca-ritualer blir ofte framstilt som at de er overlevert fra tidligere tider. De ulike navnene til gudinnene og gudene er dessuten hentet fra gammel tro, blant annet fra keltisk, romersk, hellenistisk, egyptisk og norrøn gudelære. I disse religionene hadde gudinnene en fremtredende plass, og man mener at kristendommen tok opp i seg disse og ufarligjorde dem som kristne helgener. Det kristendommen ikke kunne bruke ble til satanisme.
Hvorfor wicca?
Det religiøse, spirituelle aspektet står som det viktigste i overgangen fra katolisismen for de italienske heksene. Det at individet har en direkte kontakt med guddommen virker tiltrekkende på mange. Utøverne av wicca er ikke bundet til tekster og tradisjoner, og alle praktiserer religionen på den måten som føles rett for dem. Selv om fellesritualer kan ledes av en yppersteprest/prestinne, har disse ikke større makt eller prestisje enn de andre deltakerne, og posisjonen er ikke bundet til én person. Man trenger heller ikke å tilhøre en heksesirkel eller coven (gruppe av hekser) dersom man ikke ønsker det eller har anledning til det.
De fleste Smørvik snakket med viste også til kirkas patriarkalske struktur når de forklarte hvorfor de valgte wicca som sin religion. Kirkas kvinnesyn og synet på seksualitet og reproduktive rettigheter støter mange italienere fra seg. Men ofte leter de da etter en annen form for religion, heller enn å bli ateister. – Det er ikke Gud de slutter å tro på, det er kirka, mener Smørvik. Wicca-utøverne understreker ofte at de alltid har vært hekser, men at de ikke kjente til at det fantes andre, og at det var en religion. Når de oppdaget wicca, var det som å komme hjem.
– Det er en stor overvekt av kvinner i wicca, men mannlige hekser nevner de samme årsakene til at de valgte wicca som det kvinner gjør, sier antropologen. Hun mener at overvekten av kvinner har sammenheng med gudinnens posisjon i wicca. – Wicca gir en stolthet over å være kvinne, og viser at kvinner kan være sterke, mener hun, og påpeker at dette er viktig i et land hvor kvinnesynet er preget av nærhet til Vatikanet og generelle machoholdninger. Hun har allikevel inntrykk av at feministiske idéer ikke er like viktig for de italienske heksene som det er for eksempel i USA, hvor mannlige hekser ofte regner seg som feminister.
Satanister?
Wicca-utøverne møter fordommer i det italienske samfunnet, og mange holder sin religion hemmelig, til og med for sin nærmeste familie.
– De blir ofte tatt for å være satanister, på grunn av sine svarte klær, piercinger og lange hår, og på grunn av bruken av pentagrammet, forklarer Smørvik. Pentagrammet er en femtakket stjerne som blir brukt av satanister som symbol på djevelen, da med spissen ned. I wicca brukes tegnet gjerne med spissen opp. Dersom man vender spissen ned er det tegn på at man fokuserer på seg selv for en periode.
– Det er stor interesse for magi og spådomskunst i Italia, også blant dem som ikke er utøvere av wicca. Derfor kan heksene framstå som en trussel for omverdenen, noe det er mindre sjanse for i land hvor flertallet ikke tror at magiske ritualer har noen effekt, mener antropologen. At en del hekser mener at hemmeligholdelse er en viktig del av wicca, styrker usikkerheten og fordommene hos den øvrige befolkningen. Hekser kan fortsatt bli beskyldt for barneofring og andre ting man kjenner fra historiske hekseprosesser. – Heksene omtaler ofte kirka som intolerant, og samfunnets fordommer mot dem blir sett på som en bekreftelse av intoleransen, forteller Smørvik.
Kjersti Smørvik sier at heksetro ofte blir sett på som en gimmick, men forteller at hun gjennom sitt feltarbeide erfarte hvor sterke Wicca-heksene var i troen. – Det lå sterke følelser og ekte religiøs tro bak ritualene jeg overvar, understreker antropologen.
Tidligere publisert i KILDEN.
