Journalistene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad gjorde i 1996 en undersøkelse av hvordan aviser omtaler innvandrere og etniske minoriteter, og i hvilke sammenhenger. Nå har de to gjennomført en ny undersøkelse med den samme problemstillingen. Det har resultert til boken “Av utenlandsk opprinnelse – nye nordmenn i avisspaltene”. De har tatt for seg språkbruken i bland annet Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen og fire lokalaviser. De sammenliknet dagens resultat med det fra -96. 16 april la de frem resultatet av undersøkelsen på pressens SKUP- seminar. Undersøkelsen omfatter 1538 artikler som ble trykket i disse avisene i en fem ukers periode. Antallet er en dobling i forhold til det avisene skrev i den tilsvarende perioden i 1996, og det skyldes blant annet at fotballen er blitt et felt hvor man møter langt flere innvandrere enn før.
Kriminalitet og fotball
Den kriminelle er den innvandreren vi møter oftest i pressen. Selv om det ikke er relevant for saken, opplyser avisene om etnisk opprinnelse i krimsakene. Når det blir skrevet ”innvandrer” eller ”av utenlandsk opprinnelse”, mener de innvandrere som er mørke i huden. Når det skrives om kriminelle fra for eksempel Kosovo eller Vietnam, opplyses det hvilket land de kommer fra. På den måten får pressen skilt ut hudfargen. Avisene er heller ikke bevisste på å skille mellom folk med minoritetsbakgrunn som er født og oppvokst i Norge og kriminalitet begått av mennesker som bare kommer til landet for å begå denne handlingen. Undersøkelsen til Linstad og Fjelstad viser at alle aviser i større grad enn før bruker disse betegnelsene. Aftenposten er blant de avisene som har advart mellom for sterk kobling mellom kriminalitet og innvandring. Samtidig er Aftenposten den avisen som har sterkest økning i saker om innvandrere og kriminalitet. Dagbladet har også en stor dekning av kriminelle innvandrere. Redaktør i Aftenposten Morten Abel representerte krim- journalistene i SKUP- debatten.
– Etnisk bakgrunn kan være relevant i mange sammenhenger. Andre ganger skyldes det mangel på bevissthet. Det er viktig å rydde opp i begrepene. Men jeg vil ikke være med på at man ikke skal bruke etnisk bakgrunn av og til, for eksempel i ranssaken i Stavanger, sa han. Møtelederen, advokat Abid Q. Raja, oppsummerte det slik: – Når en nordmann dytter kona ned trappen er han gal, når en innvandrer gjør det er det på grunn av den kulturelle bakgrunnen.
I sportslige sammenhenger blir flerkulturelle fremstilt mer positivt. Her knyttes ikke betegnelsen innvandrer til saken. Da er det den norske fotballspilleren Gashi, ikke kosovo- albanske.
Den typiske innvandrer i spaltene er enten fotballnomade, ekte innvandrere eller barn av utenlandsfødte foreldre.
Normalisering
Den største og viktige forskjellen fra dagens undersøkelse og den som ble utført i -96 er normalisering.
– Folk med innvandrerbakgrunn opptrer nå langt oftere som vanlige borgere og brukes som kilder og aktører i mange ulike sammenhenger, sier Lindstad. I dag ser pressen mer på enkeltindivider i allmenne, normale sammenhenger. De fremstår på lik linje med nordmenn. Journalisten er ute etter hverdagslige ting i ulike arenaer.
Ny diskusjon
– Pressen trenger en ny diskusjon om når det er relevant å opplyse om utenlandsk opprinnelse. Det er også slik at avisene gjerne bruker kulturforklaringer når det gjelder drap begått av en muslim, mens man bruker individuelle forklaringer og fokuserer på drapsmannens personlighetstrekk når det er nordmann som har drept, sa Fjeldstad på seminaret.
Sine funn oppsumerer de to journalistene slik: Det er typisk innvandrer å være taper, det er typisk utenlandsk opprinnelse å være kriminell og det er typisk norsk å være god.
