Etter å ha opplevd stor omsorg fra venner og støttespillere i Norge, ble løgnen etter hvert for tung å bære for den 22 år gamle russeren som holdt til i Møre og Romsdal. Masken falt, og 22-åringen fortalte at han kom fra Russland og at historiene om forfølgelse og trakassering i Usbekistan var oppdiktet. Etternavnet han hadde oppgitt var falskt, og han var to år eldre enn det han hadde gitt seg ut for å være. Begge foreldrene var heller ikke døde, slik han først hadde fortalt. Hjemme i Russland hadde han en mor i live.
Fryktet militæret
Den virkelige årsaken til at han søkte beskyttelse i Norge, var ifølge 22-åringen selv et forsøk på å unngå verneplikten i den russiske armé. Han var redd for å bli sendt til Tsjetsjenia og fryktet ellers hva han som homofil kunne komme til å bli utsatt for av krenkelser og trakassering fra medsoldater og befal.
De nye opplysningene ble straks videreformidlet til støttesenteret for asylsøkere i Trondheim, som igjen sørget for å bringe opplysningene videre til UDI. 22-åringen er nå sendt tilbake til Russland.
Klarte ikke finne ut
Selv om UDI skrev i det første avslaget at de tvilte på at 22-åringen var fra Usbekistan, klarte de ikke å finne ut at han ikke var det. Hvor vanskelig kan det være å undersøke om opplysningene asylsøkere uten identifikasjonspapirer gir er korrekte eller gale? Er det så vanskelig å sjekke om gateadresser som oppgis finnes, og om vedkommende som søker beskyttelse står oppført i registre til trossamfunn, skoler og folkeregistre i landet de hevder å komme fra?
– Det er tidkrevende og omfattende å bruke utenriksstasjoner og ambassader i de landene hvor dette er mulig å gjøre. Av hensyn til asylsøkeren er vi avhengig av fremdrift i saken. Det er en belastning å sitte og vente. Dessuten kan vi ikke avsløre søkers identitet overfor myndighetene i landet vedkommende påstår å flykte fra, sier Tone Loge Tveter, underdirektør i asylavdelingen i UDI.
– Men kan man ikke ta kontakt med skoler og andre institusjoner uten at landets myndigheter behøver å få vite noe?
– Det kan man, svarer Tveter, som bekrefter at Norge ikke har noen utenriksstasjon i Usbekistan.
– Men hva om man avslår søknaden fra en asylsøker uten identifikasjonspapirer, fordi man ikke gjør et godt nok arbeid for å finne ut om opplysningene som oppgis er korrekte?
– Jeg håper vi gjør få sånne feil. Er vi i tvil skal tvilen komme søkeren til gode, sier Tveter.
