I 28 år gamle Solly Mlambos tilfelle stemte det. Han har levd med hiv smitten i åtte år nå. Etter en tid med sykdom, kvalme, utslett og vekttap, innså han at han måtte få sjekket sin hiv-status.
-Jeg hadde en kjæreste jeg måtte ta hensyn til, sier han. Men det var for sent. Testen han tok på Pholosong Sykehus i townshippet KwaThema utenfor Johannesburg slo fast at Solly var hiv-smittet.
Positiv
Det var også kjæresten. Etter all sannsynlighet av Solly. Da kjæresten til Solly ble gravid fikk hun antiretrovirale medisiner for å beskytte det ufødet barnet mot smitte. Barnet klarte seg, men begge foreldrene er hiv-positive.
Den lille guttungen risikerer derfor ganske snart å bli en av Sør Afrikas 1,5 millioner barn som har mistet foreldrene til aids. Årsaken til en så dyster prognose er at både Solly og kjæresten blir offer for aids-epidemiens mange afrikanske paradokser: Han har god nok helse til å finne seg jobb, i hvert fall i henhold til helsemyndighetenes vurderinger. – Så lenge T-celle nivået mitt er godt over to hundre ansees jeg som frisk nok til å ta meg arbeid og forsørge meg selv. Jeg er ikke kvalifisert til syketrygden på 750 kroner måneden som de får de som har et T-celletall på under 200.
Uten arbeid
Problemet er bare at det ikke er arbeid å få. Arbeidsledigheten er på 40 prosent i landet som helhet. I townshippene er køene av arbeidssøkende enda lengre. Alt Sollys familie har å klare seg på er derfor barnetrygden de mottar for sin lille sønn. Den er på 180 kroner måneden.
Familien har derfor ikke penger til å kjøpe den næringsrike kosten myndighetene anbefaler for at de skal holde seg sunne og friske og i stand til å forsørge seg selv og sine. Dermed vil de før eller siden ligge omgivelsene til byrde, ikke minst gjennom et foreldreløst barn. Det er dyrt å være fattig. Det gjelder ikke minst for aids/epidemiens Afrika.
Selvmedisinering
med dagga
Solly løser imidlertid en del av problemet på sin egen måte:
– Jeg røyker dagga, forklarer han. – Dagga er sørafrikansk mariuhahna. Det får meg en følelse av å være i toppform og får meg til å glemme at jeg er hiv-positiv, sier han og gliser.
Han er imidlertid svært godt fornæyd med rådgivningen han har fått på sykehuset. Kostholdet har han ikke råd til å gjøre noe særlig med, men han er fast bestemt på at han ikke skal smitte andre: – Jeg vil ikke ha ansvar for å smitte flere enn jeg allerede har gjort, sier han. – Derfor praktiserer jeg safe sex. Jeg bruker alltid kondom, og jeg er trofast. Jeg har bare sex med kjæresten min.
Nytenking om sex
I så måte er Solly en representant for en ny tenking omkring sex i Sør Afrika, for han innser at han må endre både seksualvaner og holdninger til kvinner om myndighetene skal få bukt med epidemien. Tradisjonelt har afrikanske menn kunnet ha flere koner og de mener selv at der er berettiget til sex uten kondom. De har ofte sex både i og utenfor ekteskapet. En mann kan derfor smitte mange kvinner.
Solly er imidlertid skuffet over manglende støtte fra familien og over kunnskapsnivået i befolkningen i townshippene for øvrig: – Familien min sier at jeg kommer til å ende opp som familiens forbannelse, sier han, – de støtter meg ikke i det hele tatt. Men det er ikke jeg, men hiv, som er forbannelsen, sier han med styrke.
– Folk i townshippet for øvrig er heller ikke spesielt godt informert om sykdommen. Derfor skulle jeg ønske at jeg kunne skaffe meg litt utdanning og finne meg jobb innenfor en organisasjon som driver opplysning om hiv/aids i dette landet. Da ville jeg kanskje også beholde helsa og har råd til medisiner som gjør at jeg kan forsørge ungene mine lenger, sier Solly Mhlambo til slutt.
