Svært mange innvandrere fra mange ikke-vestlige land har så dårlige ferdigheter i å lese norsk at det kan gå utover deres evne til å orientere seg i den norske hverdagen. De kan for eksempel få vansker med å skjønne hvordan de skal bruke medisiner riktig, eller forstå en rutetabell eller viktig offentlig informasjon. Viktige lyspunkt er at yngre leser vesentlig bedre enn eldre, og at utdanning gir betydelige forbedringer. Dette kan borge for bedre resultater i fremtiden.
En av de viktigste utfordringer som møter unge og voksne innvandrere, er det å lære seg et nytt språk. Vi har omfattende forskningsmessig belegg for å si at innvandreres ferdigheter i å lese, skrive og snakke på sitt “nye språk”, er av sentral betydning for deres livskvalitet; for mulighetene til å få innpass og fungere godt i arbeidslivet og for det å finne seg til rette i det samfunnet som man er flyttet inn i, kort sagt for integreringen.
Bakgrunnen for vår presentasjon er kartleggingen av innvandreres leseferdigheter fra to undersøkelser gjennomført i 1998 og 2003, IALS (International Adult Literacy Survey) og ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey). Oppmerksomheten vil i særlig grad bli rettet mot den delen av innvandrerbefolkningen som omtales som “ikke-vestlige” innvandrere.
Det er denne gruppen som har hatt den største økningen i de senere årene og som i dag utgjør ca. 72 prosent av innvandrerbefolkningen i Norge, rundt 250 000 mennesker.
Ikke-vestlige innvandrere har svake leseferdigheter
Vi ser at det landsrepresentative utvalget av ikke-vestlige innvandrere synes å ha en noe bedre leseferdighet (på norsk) enn de tre andre gruppene (pakistanere, somaliere og vietnamesere). Forskjellene i gjennomsnittsskårer er ikke signifikant mellom de tre landsgruppene (pakistanere, somaliere og vietnamesere). IALS anvender fem leseferdighetsnivåer for å beskrive unges og voksnes leseferdighet. Nivå 1 er det enkleste nivået og nivå 5 det mest avanserte. Det er spesielt med hensyn til andelen av nivå 1-lesere at vi kan registrere store forskjeller; 28 prosent hører til denne gruppen i det landsrepresentative utvalget (andre), mens mellom 43 og 60 prosent plasserer seg på dette nivået i de tre landsgruppene. Tallene bekrefter innholdet i overskriften til denne artikkelen; mange ikke-vestlige innvandrere har meget svake ferdigheter i å lese norsk.
Små kjønnsforskjeller, unntatt blant pakistanere
For gruppen med pakistansk bakgrunn oppnår menn en betydelig bedre snittskåre enn kvinner med hensyn til det å lese sammenhengende norsk tekst. Vi registrerer også at kvinner av somalisk opprinnelse har flere gode lesere sammenlignet med somaliske menn; en fjerdedel av kvinnene fungerer på nivå 3, mens dette bare gjelder hver tiende mann.
Yngre leser bedre enn eldre
Resultatene fra IALS viste at personer i de yngste aldergruppene gjennomgående hadde bedre leseferdigheter enn eldre voksne. Denne tendensen bekreftes også for tre av våre fire utvalg av ikke-vestlige innvandrere i ALL i tabell 4. Det er i utvalget av personer med somalisk opprinnelse det ikke er registrert forskjeller mellom de tre valgte aldersgruppene. (Det må understrekes at antallet informanter i de eldste aldersgruppene er så lavt at det er knyttet stor usikkerhet til resultatene.)
For personer med pakistansk bakgrunn er forskjellen betydelig mellom aldersgruppene. Forskjellen i gjennomsnittlig leseferdighetsskåre reflekteres blant annet i at mer enn hver tredje person i yngste aldersgruppe skårer tilsvarende leseferdighetsnivå 3 eller høyere, mens bare 13 prosent oppnår dette resultatet blant dem mellom 31 og 45 år. Også i det landsrepresentative utvalget av ikke-vestlige innvandrere (andre) registreres den samme tendensen; her fungerer ca. 44 prosent av aldersgruppen under 30 år på nivå 3 eller høyere, noe som bare gjelder for en fjerdedel i de to eldste aldersgruppene.
Ingen snarvei til
leseferdigheter
Hvor lenge man har bodd i et land, og hvilke utsikter man står overfor i forhold til lengden på oppholdet, har stor betydning både for muligheter for å bli eksponert for det nye språket og for motivasjonen for å tilegne seg språklige ferdigheter på et nytt språk. Tabell 5 viser resultatene fra prosaskalaen i ALL for personer med landbakgrunn fra Pakistan, Vietnam og Somalia, samt alle ikke-vestlige innvandrere samlet, etter botid i Norge.
Blant ikke-vestlige innvandrere ser det ikke ut til å være noen forskjell med tanke på gjennomsnittsskår etter botid. Andelen over og under kritisk grense ser ikke ut til å endre seg i forhold til om man har bodd i Norge mindre enn fem år, mindre enn 16 år eller 16 år eller mer. Ser vi derimot på de ulike gruppene kartlagt i LFM – pakistanere, vietnamesere og somaliere – ser vi en klar positiv effekt for både personer med bakgrunn fra Vietnam og fra Somalia allerede etter fem år, mens ferdighetsnivået først endrer seg etter 16 år i Norge for personer fra Pakistan.
De som er utenfor arbeidsmarkedet leser dårligst
Vi har tidligere i denne artikkelen vist til resultater fra IALS når det gjelder sammenhengen mellom sysselsettingsfrekvens og leseferdigheter. I tabell 7 har vi presentert resultatene på prosaskalaen i ALL for de fire gruppene av innvandrere i Norge, fordelt etter informantenes status på arbeidsmarkedet.
Vi ser at tendensen fra IALS-undersøkelsen bekreftes når det gjelder den gruppen som utgjør et representativt utvalg av ikke-vestlige innvandrere fra hele Norge. 18 prosent av denne gruppen er arbeidsledige eller er utenfor arbeidslivet av andre grunner på målingstidspunktet. De fleste av disse er arbeidsledige, men det er også noen som er hjemmearbeidende eller pensjonister. Gruppen sett under ett har klart dårligere leseferdigheter sammenlignet med de som enten har jobb eller er under utdanning. Over halvparten har meget svake leseferdigheter (nivå 1), og ytterligere 35 prosent av gruppen skårer på nivå 2. Dette er derfor en gruppe som trenger betydelig oppfølging for å kunne få innpass i det norske arbeidslivet.
Vi registrerer videre at student- og elevgruppen blant ikke-vestlige innvandrere skårer bedre enn gruppen av voksne i jobb, men samtidig er leseferdighetsnivået for denne studentgruppen betydelig lavere enn for studenter med norskspråklig bakgrunn. Dette må innebære at mange studenter eller elever fra ikke-vestlige land har problemer i det norske utdanningssystemet. Også blant ikke-vestlige innvandrere som er i arbeid er det mange med svake leseferdigheter; 24 prosent ligger på nivå 1 og 42 prosent på nivå 2.
Ser vi nærmere på resultatene for de tre gruppene i Oslo og Akershus med innvandrerbakgrunn fra henholdsvis Pakistan, Somalia og Vietnam, finner vi at en enda større andel av disse verken er i arbeid eller under utdanning. 35 prosent av de med vietnamesisk bakgrunn, 34 prosent med pakistansk tilknytning og 44 prosent av dem fra Somalia er utenfor arbeidslivet. Blant vietnamesere og pakistanere har flertallet i denne gruppen oppgitt at de er hjemmearbeidende, mens det i den somaliske gruppen er relativt sett flest arbeidssøkende.
Det er for alle de nevnte landsgruppene slik at de som er under utdanning relativt sett har de beste leseferdighetene. Men også blant dem som går i videregående skole eller studerer, er det mellom 26 og 33 prosent som fungerer på leseferdighetsnivå 1. Det er blant dem med vietnamesisk bakgrunn at vi finner flest under utdanning med leseferdighetsnivå 3 eller høyere (44 prosent). Det tilsvarende tallet for studenter fra pakistanske og somaliske miljøer er henholdsvis 23 og 29 prosent. (Tallene for gruppen “studenter” må leses med forsiktighet etter som antallet i gruppene er lavt.)
I den gruppen som oppgir at de er i arbeid, finner vi også stor spredning med hensyn til leseferdigheter. I gruppen vietnamesere var vel halvparten sysselsatt på intervjutidspunktet, og 56 prosent av disse skårer på nivå 1. Gjennomsnittsresultatet på leseprøven er noe høyere for pakistanere (239 poeng) og somaliere (236 poeng). Prosentandelen som er i arbeid er imidlertid lavere her, henholdsvis 46 og 38 prosent. I begge de sist nevnte landsgruppene er rundt en tredjedel av de sysselsatte nivå 1-lesere.
Avslutning
De resultatene som er presentert i denne artikkelen bekrefter at mange “ikke-vestlige” innvandrere i Norge har betydelige problemer med det norske språket. Dette forholdet vil kunne føre med seg mange negative konsekvenser; både for deres egen livskvalitet og for det norske samfunnet i fremtiden. Vårt fokus har vært førstegenerasjonsinnvandrere, men vi må i denne sammenhengen minne om resultatene fra den internasjonale kartleggingen av leseferdigheten blant 10-åringer, PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study). Denne studien viser blant annet at minoritetsspråklige elever i Norge har betydelig svakere leseferdigheter enn sine jevnaldrende elever med norsk bakgrunn. Det er faktisk ingen av de andre 22 landene som deltok i PIRLS, og som har gjennomført tilsvarende sammenligninger, som har så store forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige 10-åringer som Norge (Wagner 2005). Dette understreker risikoen for at den tidligere omtalte marginaliseringen av denne innvandrergruppen kan komme til å “gå i arv” og forsterkes i årene som kommer.
Utfordringene for det norske samfunnet er betydelige. En del tiltak er presentert i St.meld. nr. 49 (2003-2004), blant annet kravet om at innvandrere skal gjennomføre et obligatorisk norskkurs. Det har imidlertid vist seg vanskelig å motivere deler av innvandrerbefolkningen for norskopplæring, og det må derfor anses som positivt at det nå er gitt mer entydige signaler om hvilken lesekompetanse som kreves for å kunne fungere i det norske samfunnet. Det må stilles store forventninger til innhold, organisering og gjennomføring av de norskkursene det her legges opp til. At effekten av tidligere kurs kanskje ikke alltid har vært like vellykket, understreker behovet for endringer og nødvendiggjør en bedre kvalitetssikring av denne typen kurs. Erfaringer fra andre land med betydelig større grupper av innvandrere enn det vi kjenner fra Norge, viser at det å integrere språkopplæringen som en obligatorisk del av deltakelsen i arbeidslivet har vist seg å ha god effekt for de svakeste gruppene av lesere. Vi bør også i større grad se til Sverige som synes å ha klart bedre resultater blant ikke-vestlige innvandrere i de internasjonale kartleggingene av barns, unges og voksnes lesekompetanse.
