- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
En ny meningsmåling foretatt av Utrop viser at finans- og økonomisk politiske saker er avgjørende for hvilket parti innvandrere ønsker å stemme på. Atter igjen viser tall at etniske minoriteter i Norge ikke er en homogen gruppe når det gjelder hvilke politiske saker som har betydning for valg av politisk parti. Også innad i innvandrergruppene finnes det akademikere, musikere, tjenestemenn osv. som stemmer på det paritet som de mener best ivaretar hans eller hennes interesser. Innvandrerbefolkningen er like mye opptatt av helse, skole, velferd, skatt osv. som nordmenn, og ikke bare innvandringspolitikk.
Det bør ikke være en overraskelse at innvandrere er opptatt av finanspolitikken. Innvandrere er en av de samfunnsgruppene som er mest berørt av fattigdomsproblematikken. Flere forhold i for eksempel familien kan spores tilbake til hvor godt familien har det økonomisk. Deltakelse i organisasjonsliv, aktiviteter uten for skolen, utdanning, språklæring osv. kan uten tvil avhenge av familiens økonomi. Arbeidsledighet skjer ufrivillig og kan ikke velges. Og det samme er tilfellet med kontantstøtten, der er det heller ikke noe reelt valg. For en rekke innvandrerfamilier er kontantstøtten en økonomisk gunstig ordning, selv om ordningen kanskje ikke kan tjene barnas framtid.
Høyre er blant partiene som kommer dårligst ut i meningsmålingen, til tross for at den eneste stortingspolitikeren med minoritetsbakgrunn kommer fra Høyre. I følge meningsmålingen har heller ikke minoritetspolitikere mye å si for hvilke parti innvandrere ønsker å stemme på.
Mens noen partier har slitt hardt for å få flere minoritetspolitikere, har andre partier ikke tatt dette så seriøst. KrF er blant de store partiene som ikke har bevisst rekruttert minoriteter til paritet slik andre har gjort. De partiene som har investert mye ressurser i å få flere innvandrere på deres parti har likevel gjort en viktig jobb. Innvandrerpolitikerne, om det er på bystyrene eller på andre arenaer, har tatt opp og er opptatt av en rekke problemstillinger som majoritetspolitikere kanskje ikke er like opptatt av.
En annen viktig faktor som undersøkelsen avslører er oppfattelsen av hvor integrert innvandrere er. De fleste innvandrere oppgir nemlig at de selv er godt eller middels integrert i det norske samfunnet. Det å komme fra for eksempel en landsby skjermet for vestlig påvirkning og så komme til Norge og integrere seg, er ikke en lett sak. Det hele innebærer blant annet å gi opp en del skikker og bruk, lære nye måter å oppføre seg på, eller lære nye måter å takle hverdagen på. Det å takle denne overgangen, og klare å leve side om side med nordmenn, det er integrering. Og her gjør innvandrere det veldig godt!
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at integreringen går i riktig vei. Innvandrere føler seg integrert, og bryr seg like mye om alle deler ved politikk som nordmenn. I det året vi feirer hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen, la oss huske at Norge i det store og hele går i riktig retning når det gjelder inkludering og integrering.
